Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

krenke

verb

Opphav

norrønt krenkja; av lavtysk krenken, av krank ‘syk’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • krenke noen;
    • føle seg krenket
    • brukt som adjektiv
      • krenkende ytringer;
      • krenkende oppførsel
  2. ikke respektere;
    Eksempel
    • krenke menneskerettighetene;
    • krenke landets grenser;
    • bli beskyldt for å ha krenket privatlivets fred

krenkelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å krenke;
ydmykelse, fornærmelse
Eksempel
  • bli utsatt for en ydmykende krenkelse;
  • seksuelle krenkelser av barn;
  • krenkelser av menneskerettigheter

integritetskrenkelse

substantiv hankjønn

integritetskrenking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å krenke en persons integritet (2)
Eksempel
  • grove integritetskrenkelser har betydelige skadevirkninger for den fornærmede

krenking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • krenking av menneskeverdet