Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

allianse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊse eller  -anˊgse

Opphav

fra fransk; se alliere

Betydning og bruk

forbund, avtale om gjensidig støtte, særlig i krig
Eksempel
  • nye allianser;
  • en allianse mellom bønder og fiskere;
  • den hellige allianseforbund mellom Russland, Østerrike og Preussen i 1815;
  • Rød Valgallianse;
  • Nato-alliansen

trippelallianse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

militær eller politisk allianse mellom tre stater
Eksempel
  • trippelalliansen mellom Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia 1882–1914

annektere

verb

Uttale

anekteˊre

Opphav

av latin annectere, av ad ‘til’ og nectere ‘knytte’

Betydning og bruk

  1. ta med makt;
    tilegne seg
    Eksempel
    • Tyskland annekterte Østerrike i 1938
  2. i overført betydning: ta i besittelse
    Eksempel
    • hun annekterte vindusplassen

tysk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av tysk (2

Betydning og bruk

  1. gren av vestgermansk (1 som blir brukt blant annet i Tyskland, Østerrike og deler av Sveits
    Eksempel
    • snakke tysk;
    • skrive tysk;
    • kunne tysk;
    • en tysk med mange feil
    • brukt i nøytrum:
      • snakke et godt tysk
  2. tysk språk som undervisningsfag
    Eksempel
    • elevene sliter med tysken

kansler

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kanceler, gjennom lavtysk, fra middelalderlatin , av cancelli; jamfør kanselli

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: sjef for kanselli
  2. i Østerrike og Tyskland: regjeringssjef

schilling

substantiv hankjønn

Uttale

sjilling

Opphav

tysk; samme opprinnelse som skilling (2

Betydning og bruk

tidligere myntenhet i Østerrike
Eksempel
  • 1 schilling = 100 groschen

rotvelsk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. blandingsspråk basert på tysk med elementer fra blant annet jiddisk, hebraisk og romani, mest brukt i tidligere tider av grupper av omreisende i deler av Tyskland, Sveits og Østerrike
  2. uforståelig språk;

sentralmakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. sentral styresmakt;
    sentralisert makt
    Eksempel
    • sentralmakten i Oslo;
    • kjempe mot sentralmakten i partiet
  2. i bestemt form flertall: fellesbetegnelse for Tyskland, Østerrike-Ungarn, Bulgaria og Det osmanske riket i tiden før og under første verdenskrig

forbundskansler

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Bundeskanzler

Betydning og bruk

tittel på regjeringssjef i Tyskland og Østerrike

erkehertug

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

fra 1453: prinsetittel i det habsburgske monarkiet i Østerrike;
jamfør erke- (1)