Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 42 oppslagsord

belemre

verb

Uttale

belemˊre

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. plage noen med noe;
    Eksempel
    • unngå å belemre andre med egne problemer
  2. forsyne med noe negativt;
    Eksempel
    • være belemret med gjeld;
    • bilen er belemret med mange feil og mangler;
    • være belemret med et dårlig rykte

anion

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør ana- og ion

Betydning og bruk

negativt ladet ion;
motsatt kation