Bokmålsordboka
belemre
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å belemre | belemrer | belemra | har belemra | belemr!belemre! |
belemret | har belemret | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
belemra + substantiv | belemra + substantiv | den/det belemra + substantiv | belemra + substantiv | belemrende |
belemret + substantiv | belemret + substantiv | den/det belemrede + substantiv | belemrede + substantiv | |
den/det belemrete + substantiv | belemrete + substantiv |