Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 108 oppslagsord

krok

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt krókr

Betydning og bruk

  1. bøyd gjenstand som brukes til å holde noe fast med, henge noe på eller lignende
    Eksempel
    • skinka hang på en krok;
    • en båtshake med krok i enden;
    • døra var stengt med en diger krok;
    • en line på 200 kroker
  2. bøyning, sving eller vinkel på linje, elv, vei og lignende
    Eksempel
    • stien gikk i kroker og svinger
  3. vinkel på kroppsdel
  4. bortgjemt sted;
    hjørne
    Eksempel
    • en bortgjemt krok;
    • gjøre ordentlig rent i krokene;
    • sitte borte i en krok
  5. person som vekker medynk
    Eksempel
    • gutten var en blek liten krok;
    • en gammel krok

Faste uttrykk

  • bite på kroken
    la seg lure
  • bli trengt opp i en krok
    bli satt til veggs i en diskusjon
  • den må tidlig krøkes som god krok skal bli
    skal en bli flink til noe, må en begynne å øve seg tidlig
  • dra krok
    prøve krefter ved å dra i hverandre i en finger
  • få noen på kroken
    få noen til å bli engasjert;
    få noen til kjæreste
    • forfatteren fikk leseren på kroken fra første side;
    • endelig fikk hun ham på kroken
  • hviske i krokene
    snakke sammen i hemmelighet;
    sladre
  • krik og krok
    • buktninger, svinger
      • veien går i krik og krok
    • alle tenkelig steder
      • hver eneste krik og krok skal utforskes;
      • gjøre rent i alle kriker og kroker
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • spenne krok for
    sette beinet slik at en annen snubler i det

portugisisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av portugisisk (2

Betydning og bruk

romansk språk hovedsakelig brukt i Portugal
Eksempel
  • være flink i portugisisk
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt portugisisk

spansk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av spansk (2

Betydning og bruk

  1. indoeuropeisk (2 språk i den romanske språkgrenen med opprinnelse på den iberiske halvøya
    Eksempel
    • være flink i spansk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke et godt spansk
  2. spansk språk som undervisningsfag
    Eksempel
    • hun har hatt spansk på skolen

dårlig

adjektiv

Opphav

norrønt dáligr

Betydning og bruk

  1. om person eller kroppsfunksjon: syk, skadet, skrøpelig;
    ikke frisk
    Eksempel
    • ha dårlig hjerte;
    • være dårlig til beins;
    • føle seg dårlig;
    • ha dårlig helse
    • brukt som adverb
      • det står dårlig til med pasienten
  2. lite tjenlig;
    mangelfull
    Eksempel
    • en dårlig kniv;
    • gjøre dårlig arbeid;
    • et dårlig forslag;
    • dårlig hukommelse;
    • en dårlig unnskyldning;
    • snakke dårlig norsk
    • brukt som adverb
      • høre dårlig
  3. lite flink;
    udugelig
    Eksempel
    • dårlige sjefer;
    • de dårligste studentene;
    • være dårlig i matematikk
  4. ikke nok;
    knapp, utilstrekkelig
    Eksempel
    • dårlig lønn;
    • det er dårlig med bær i år;
    • hun har dårlig tid
  5. som er til ulempe for noen
    Eksempel
    • dårlig vær;
    • det dårligste kornåret på lenge;
    • det var dårlige tider
  6. som vekker ubehag
    Eksempel
    • dårlige nyheter;
    • dårlig samvittighet;
    • være i dårlig humør
  7. (moralsk) mindreverdig, forkastelig
    Eksempel
    • dårlige kamerater;
    • være en dårlig mor;
    • komme i dårlig selskap;
    • en dårlig spøk;
    • dårlig litteratur
    • brukt som adverb
      • det var dårlig gjort;
      • bli dårlig behandlet

etterligning, etterlikning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å kopiere
    Eksempel
    • han er flink på etterligning av ulike stemmer
  2. produkt eller resultat av en etterligning (1);
    Eksempel
    • maleriet er en dårlig etterligning av originalen

stifinner

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk pathfinder, helten i J.F. Coopers fortelling av samme navn; av sti (2

Betydning og bruk

  1. person som er flink til å finne fram i ukjent terreng
  2. speider, særlig pikespeider, i alderen ca. 11–13 år

imitere

verb

Opphav

av latin imitari ‘etterligne’; beslektet med imago (1

Betydning og bruk

  1. etterligne noen;
    ape etter, herme etter
    Eksempel
    • være flink til å imitere andre folk
  2. etterligne noe ekte
    Eksempel
    • en mur med påmalte felt som imiterer murstein
    • brukt som adjektiv
      • møbler i imitert skinn

forstå seg på

Betydning og bruk

ha forstand på, være flink til;
Eksempel
  • han forstår seg på kunst

sette/stille sitt lys under en skjeppe

Betydning og bruk

(etter Matt 5,15, gammel oversettelse) la være å vise hvor flink eller dyktig en er; jamfør skjeppe;
Se: lys

ha svart belte i

Betydning og bruk

Se: belte
  1. ha nådd et høyt nivå i (en viss kampsport)
  2. i overført betydning, ironisk: være spesielt flink til
    Eksempel
    • han har svart belte i shopping