Avansert søk

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

-voren

adjektiv

Opphav

trolig sammenfall av norrønt (v)orðinn, perfektum partisipp av verða ‘bli’ og norrønt varinn ‘beskaffen’, perfektum partisipp av verja ‘pryde, nytte’

Betydning og bruk

i sammensetninger med adjektiv og verb: med den egenskapen som førsteleddet angir, men ofte i mindre grad;

–aktig, i ord som kranglevoren, vaklevoren

Artikkelside

V-genser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

genser med V-formet utringning

Artikkelside

V-formet, V-forma

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel

en V-formet dal – V-dal

Artikkelside

V5

forkorting

Opphav

av V (4)

Betydning og bruk

i totalisatorspill: fem vinnere

Artikkelside

vekt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vekt; fra lavtysk i betydning 5 etter latin Libra

Betydning og bruk

kraft som et legeme i likevekt virker på et underlag med, tyngde
Eksempel
- gå opp, ned i vekt;
- handelsmannen gav god vekt – litt rikelig;
- potetsekken holder ikke vekten – er for lett;
- kjøpe, selge i løs vekt;
- selge fisk, høy etter vekt;
- fødselsvekt, levendevekt
- i overført betydning:
  det blir lagt vekt på høflig framferd;
  segne under vekten av ansvaret
vektsystem
Eksempel
- bruke titallsystemet i mål og vekt
så mye (av vare, stoff) som en veier på én gang
Eksempel
- betale hundre kroner vekta for tørrfisk
- idrettsredskap som består av stang med skiver i hver ende
  drive styrketrening med vekter
redskap, innretning til å veie med
Eksempel
- gå på vekta – veie seg;
- legge, veie noe på vekta;
- badevekt, skålvekt
V-a eller V-en stjernebilde på sørhimmelen;
sjuende tegn i Dyrekretsen
Eksempel
- være vekt – være født mellom 23. september og 22. oktober
i idrett, i sammensetninger: vektklasse i kamp- og kraftidretter
Eksempel
- bantamvekt, fluevekt, lettvekt, tungvekt