Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

kroke

verb

Opphav

av krok

Betydning og bruk

  1. gi form av en krok;
    Eksempel
    • kroke ryggen
  2. få på kroken
    Eksempel
    • kroke laksen

Faste uttrykk

  • kroke seg
    • bøye seg
      • kroke seg sammen
    • svinge seg
      • elva kroket seg fram

krumning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • elva gjorde mange krumninger;
  • en kurve med liten krumning

kroke seg

Betydning og bruk

Se: kroke
  1. bøye seg
    Eksempel
    • kroke seg sammen
  2. svinge seg
    Eksempel
    • elva kroket seg fram

fallrett

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rett til å utnytte fossefall;
Eksempel
  • ha fallrettene i elva

kanopadling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å padle med kano
Eksempel
  • bruke elva til kanopadling

kile 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk kil

Betydning og bruk

  1. redskap laget av et avlangt stykke av tre, metall eller lignende med en egg (1, 1) i den ene enden;
    Eksempel
    • dele steinblokker med kiler;
    • feste øksa til skaftet med en kile
  2. i overført betydning: noe som skiller
    Eksempel
    • slå en kile inn i idyllen
  3. noe som er formet som et trekantet stykke
    Eksempel
    • sy inn en kile i kjolelivet;
    • eiendommen dannet en kile mellom elva og veien
  4. bolt mellom to maskindeler som kan løses opp
  5. skrifttegn i kileskrift

hovedkilde

substantiv hankjønn

hovedkjelde

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. viktigste kilde (3) til opplysninger og lignende
    Eksempel
    • studenten brukte kirkebøkene som sin hovedkilde i masteroppgaven
  2. viktigste årsak eller utgangspunkt for noe
    Eksempel
    • sollyset er hovedkilden vår til D-vitamin;
    • fabrikken er hovedkilden til forurensingen av elva

stein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt steinn

Betydning og bruk

  1. blokk, klump av fast, ikke-metallisk mineral
    Eksempel
    • hoppe fra stein til stein over elva;
    • kaste stein;
    • det falt en stein fra mitt hjertejeg ble lettet
  2. blokk, stykke som er tilhogd av stein (1, 1) eller laget av betong, tegl eller lignende

Faste uttrykk

  • få en stein til å gråte
    få selv den mest ufølsomme til å føle medynk
  • ha et hjerte av stein
    være svært hardhjertet
  • ikke stein tilbake på stein
    (fra Matt 24,2) fullstendig ødelagt
  • kaste den første stein
    (fra Joh 8,7) være den første til å fordømme, kritisere
  • legge stein til byrden
    øke vanskene for andre
    • hun vil ikke legge stein til byrden for dem som har det tøft
  • snu hver stein
    undersøke nøye;
    belyse hver detalj
  • sove som en stein
    sove svært godt

hebreer

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Hebräer, av gresk hebraios; av hebraisk ibri ‘den som kommer fra den andre siden av elva’

Betydning og bruk

person fra Bibelens Israel;
palestinsk jødekristen som holdt fast ved sitt gamle språk
Eksempel
  • Moses ledet hebreerne ut av Egypt

hindu

substantiv hankjønn

Uttale

hiˊndu; hinduˊ

Opphav

av persisk Hind ‘India’, av sanskrit sindhu ‘dråpe, elv’; opprinnelig brukt om elva Indus og området rundt den

Betydning og bruk

person som bekjenner seg til hinduismen