Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
53
oppslagsord
matauk
,
matauke
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etterleddet har
samme opprinnelse som
auke
(
1
I)
Betydning og bruk
det å øke forsyningen av mat
;
tilskudd til kosten
;
matauking
Eksempel
drive
matauk
;
plukke bær og sopp som
matauk
Artikkelside
bær
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ber
Betydning og bruk
liten, saftig frukt av forskjellige planter,
for eksempel
blåbær, jordbær og molte
Eksempel
plukke bær i skogen
;
safte bærene fra hagen
i botanikk: saftig
frukt
(2)
som ikke åpner seg når den blir moden, og som i regelen inneholder mange frø
Faste uttrykk
ikke skjønne bæret
ikke forstå noe som helst
elevene skjønte ikke bæret da læreren forklarte ligninger med to ukjente
;
dette skjønner jeg ikke bæret av
Artikkelside
molte
,
multe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig ‘mykt bær’
;
beslektet med
melte
Betydning og bruk
myrplante i rosefamilien
;
Rubus chamaemorus
bær av
molte
(1)
Eksempel
plukke
molter
;
ha
molter
til dessert
Artikkelside
nebbes
verb
Vis bøyning
Opphav
av
foreldet
nebbe
‘plukke med nebbet’
Betydning og bruk
nappe hverandre med nebbet
småskjennes
Eksempel
de
nebbes
dagen lang
Artikkelside
kongle
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
norrønt
kǫngull
‘bærklase’
Betydning og bruk
aksformet
frøstand
med harde skjell hos bartrær
Eksempel
plukke kongler i skogen
;
pynte til jul med granbar, mose og kongler
Artikkelside
lyske
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lus
Betydning og bruk
plukke lus av
;
avluse
Eksempel
lyske
seg
;
sjimpansene lysker hverandre
Artikkelside
hente
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
heimta
, opprinnelig ‘føre hjem’
Betydning og bruk
gå etter og bringe med seg tilbake
Eksempel
hente
posten
;
hente
ved
;
vil du
hente
en kniv til meg?
jeg
henter
deg på stasjonen
;
hente
hjelp
skaffe seg, få, vinne
Eksempel
plantene
henter
næring fra jorda
;
hente
seg ære og berømmelse
;
vi har lite å
hente
i dette mesterskapet
;
her er det mye å
hente
lete fram
;
ta, plukke, samle
Eksempel
stoffet er
hentet
fra muntlige kilder
Faste uttrykk
hente inn
samle inn, skaffe
;
innhente
(1)
hente inn penger fra investorer
;
hente inn informasjon
ta igjen
;
innhente
(2)
hente
inn forspranget
hente seg inn
samle seg etter en påkjenning
;
komme i normal gjenge igjen
hente ut
ta ut fra et sted eller en kilde
de hentet ut omkomne og skadde
;
hente ut informasjon fra databasen
Artikkelside
knippe
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet
med
knipe
(
2
II)
, opprinnelig ‘noe som er knepet sammen’
Betydning og bruk
bunt
(1)
Eksempel
et
knippe
med fisk
i overført betydning
: utvalg
Eksempel
plukke ut et
knippe
av årets debutanter
Artikkelside
kart
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kǫrtr
, opprinnelig ‘noe som er skrumpet’
Betydning og bruk
umoden frukt eller umodent bær
Eksempel
plukke
kart
som etterledd i ord som
eplekart
moltekart
i overført betydning
: liten ting eller person
Eksempel
en kart av en jentunge
Faste uttrykk
ikke en kart
absolutt ingen
det var ikke en kart å se
Artikkelside
etterlatenskaper
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som er blitt igjen etter noen
Eksempel
da faren døde, brukte de mange måneder på å gå gjennom etterlatenskapene hans
;
plukke opp hundens etterlatenskaper
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100