Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 114 oppslagsord

lo 4, luv 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra nederlandsk; eller lavtysk

Betydning og bruk

side (av fartøy) som vender mot vinden;
motsatt le (1

le seg i hjel

Betydning og bruk

le så mye at kjennes som en skal dø;
Se: le
Eksempel
  • hvis han gjør det, ler jeg meg i hjel

latterdør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Faste uttrykk

  • slå opp latterdøra
    sette i å le (med munnen på vidt gap)

lattermild

adjektiv

Opphav

opprinnelig ‘gavmild med latter’

Betydning og bruk

som har lett for å le
Eksempel
  • lattermilde øyne

i le

Betydning og bruk

på den siden som vender fra vinden;
Se: le
Eksempel
  • ligge i le av land

slå opp latterdøra

Betydning og bruk

sette i å le (med munnen på vidt gap);

den som ler sist, ler best

Betydning og bruk

den triumferer som har rett til slutt;
Se: le

le seg skakk

Betydning og bruk

le kraftig;
Se: le

latter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlátr; samme opprinnelse som le (3

Betydning og bruk

  1. det å le
    Eksempel
    • bryte ut i latter;
    • han brast ut i latter;
    • en kald, hånlig latter;
    • veksle mellom latter og gråt;
    • en god latter forlenger livet;
    • latteren runget gjennom salen;
    • latteren sitter løst
  2. noe som en ler av
    Eksempel
    • han var til latter

Faste uttrykk

  • gjøre seg til latter
    dumme seg ut
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger

lått

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlátr; beslektet med le (3

Betydning og bruk