Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 151 oppslagsord

byrde

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, samme opprinnelse som norrønt byrðr, beslektet med bære (1; jamfør byrd

Betydning og bruk

  1. noe som er tungt å bære;
    jamfør bør (1
  2. i overført betydning: noe som tynger;
    Eksempel
    • en tung byrde falt av henne

Faste uttrykk

  • legge byrder på
    tynge, utsette for påkjenning
    • skattereformen legger nye byrder på næringslivet
  • lette byrden for
    gjøre det lettere for
    • fondet skal lette byrden for de mest gjeldstyngede landene
  • ligge til byrde
    være til bry eller belastning
    • angsten for å ligge til byrde stikker dypt
  • være til byrde for
    skaffe bry, utgifter for
    • han vil ikke være til byrde for familien
Artikkelside

enhet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra tysk; av en (2

Betydning og bruk

  1. selvstendig del (av en større helhet)
    Eksempel
    • søke enheten i mangfoldet;
    • oppleve et kunstverk som en enhet;
    • produsere 100 enheter i døgnet
  2. grunnstørrelse i et målsystem
    Eksempel
    • dekadisk enhet

Faste uttrykk

  • gå opp i en høyere enhet
    forenes til en helhet
    • form og innhold bør gå opp i en høyere enhet
  • militær enhet
    avdeling i forsvaret i et land
Artikkelside

trenge

verb

Opphav

av trang (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun forsøkte å trenge inn i det vanskelige stoffet;
    • trenge inn i jungelen;
    • hun trengte på for å komme seg fram;
    • han trengte motstanderne opp i et hjørne;
    • han ville ikke trenge seg innpå henne – han ville ikke være innpåsliten ; jamfør påtrengende;
    • de trengte seg sammen om vinneren
  2. behøve, ha behov for
    Eksempel
    • barn trenger melk;
    • jeg kan trenge (til) litt hjelp;
    • de trenger ikke å bry seg – de bør ikke blande seg opp i (det);
    • det trengs ikke – det er unødvendig; jamfør trenges
Artikkelside

dør

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dyr(r) flertall

Betydning og bruk

  1. bevegelig plate til å åpne og stenge en inngang til et skap, et rom eller et hus
    Eksempel
    • ringe på døra;
    • stenge døra;
    • åpne døra til klesskapet;
    • lukk døra etter deg!
    • har du låst døra?
  2. åpning i en vegg for gjennomgang;
    Eksempel
    • gå inn gjennom døra;
    • stå i døra;
    • gå ut i døra

Faste uttrykk

  • feie for egen dør
    ordne sine egne saker først før en bryr seg med andre
    • hun bør feie for egen dør før hun kritiserer meg;
    • fei for din egen dør!
  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • for åpne dører
    med adgang for publikum
    • rettssaken gikk for åpne dører
  • gå fra dør til dør
    gå fra hus til hus
    • de gikk fra dør til dør og solgte lodd
  • gå stille i dørene
    fare varsomt fram;
    tie
    • her er det best å gå stille i dørene
  • holde døra åpen
    la en mulighet være åpen
    • de holder døra åpen for å gjenoppta samarbeidet senere
  • ikke gi ved dørene
    ikke la noen komme lett til noe
    • laget har ikke tenkt å gi ved dørene i den viktige kampen
  • kaste på dør
    kaste ut;
    vise bort
    • pressen ble kastet på dør da møtet begynte
  • kroken på døra
    slutten på noe;
    det å måtte gi opp en virksomhet
    • avgiften betydde kroken på døra for bedriften;
    • svak økonomi satte kroken på døra
  • møte seg selv i døra
    si eller gjøre noe som ikke er i samsvar med noe en har sagt eller gjort før
    • politikeren møtte seg selv i døra da hun ble statsråd
  • renne ned dørene hos
    plage med stadige besøk
    • naboungene renner ned dørene hos oss
  • sette stolen for døra
    gi ultimatum
    • hun satte ham stolen for døra
  • slå inn åpne dører
    kjempe for noe det alt er enighet om
    • partiet slår inn åpne dører med dette forslaget
  • stryke på dør
    springe ut av huset
    • etter krangelen strøk hun på dør uten et ord
  • stå for døra
    være nær forestående
    • nå står jula snart for døra
  • vise noen døra
    sende ut;
    jage vekk
    • sjefen viste ham døra etter å ha oppdaget underslaget
Artikkelside

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Betydning og bruk

  1. som har forholdsvis liten vekt;
    motsatt tung (1)
    Eksempel
    • en lett bør;
    • han er blitt flere kilo lettere det siste året;
    • jeg pakket bare lette sommerklær
  2. ikke anstrengende;
    enkel;
    motsatt vanskelig
    Eksempel
    • et lett arbeid;
    • være et lett bytte for noen;
    • det er lett å finne fram;
    • det er det lett for deg å si!
    • hun er lett å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Eksempel
    • det er meldt lett regn i morgen;
    • spise et lett måltid;
    • lett søvn;
    • lette narkotiske stoffer
  4. brukt som adverb: til en viss grad, litt
    Eksempel
    • løken skal brunes lett;
    • de var nok lett beruset;
    • jeg var lettere forvirret
  5. Eksempel
    • være lett og lys til sinns
  6. Eksempel
    • være lett og ledig i alle bevegelser
    • brukt som adverb:
      • samtalen gled lett
  7. om mat og drikke: som inneholder relativt lite kalorier sammenlignet med originalen
  8. brukt som adverb: uten særlig grunn eller påvirkning
    Eksempel
    • hun blir lett fornærmet

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    være oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke fra 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    ikke krevende musikk;
    underholdningsmusikk
  • lett om hjertet
    glad til sinns
  • lett på foten
    som går lett;
    rask
  • lett på hånden
    som gjør noe forsiktig og nøyaktig
  • lett på tå
    med lette fotbevegelser
  • lett som en fjær
    med veldig lav vekt
  • lettere sagt enn gjort
    vanskeligere å utføre enn det ser ut til
  • ta lett på
    behandle eller vurdere overflatisk
    • hun tok litt lett på arbeidsoppgavene
Artikkelside

initiativ

substantiv intetkjønn

Uttale

initsiatiˊv

Opphav

fra fransk; av latin initium ‘begynnelse’

Betydning og bruk

  1. begynnelse eller tiltak som får noe i gang eller i stand
    Eksempel
    • festen kom i stand på hennes initiativ;
    • dette er et initiativ som ønskes velkommen
  2. vilje eller evne til å komme i gang med noe;
    tiltaksevne
    Eksempel
    • ikke eie initiativ
  3. i jus: rett til å komme med lovforslag

Faste uttrykk

  • ha initiativet
    ha utspillet
    • lagene skiftet på å ha initiativet
  • på eget initiativ
    ut fra egen vilje;
    uten å bli bedt
  • ta initiativet
    prøve å få i gang noe
    • han tok initiativet selv;
    • byråden bør ta et initiativ for å få det til
Artikkelside

nominere

verb

Opphav

fra latin , opprinnelig ‘gi navn, nevne ved navn’

Betydning og bruk

peke ut eller innstille kandidater til en stilling, et oppdrag eller en pris
Eksempel
  • partiene bør nominere flere kvinner;
  • organisasjonen ble nominert til Nobels fredspris;
  • filmen er nominert til Oscar for beste dokumentar
Artikkelside

nå 2

adverb

Opphav

norrønt nú

Betydning og bruk

  1. i dette øyeblikk;
    på dette tidspunktet;
    på et tidspunkt som nettopp har vært
    Eksempel
    • nå drar vi;
    • det er nå du bør gjøre det;
    • det er nå eller aldri;
    • de kom nå nettopp;
    • takk for nå!
  2. i denne perioden;
    i disse dager
    Eksempel
    • nå for tiden;
    • nå i vår tid;
    • en roman om Cuba før og nå
  3. brukt (trykklett) for å sammenfatte, konstatere, utdype eller påkalle oppmerksomhet;
    likevel, i det minste, i alle fall;
    altså;
    jamfør da (3, 5)
    Eksempel
    • det var nå det;
    • jeg tror nå det skal gå bra;
    • hva var det nå han het?
    • nå skal du bare høre!

Faste uttrykk

  • nå og da
    en gang iblant;
    av og til
  • til nå
    hittil
Artikkelside

løft

substantiv intetkjønn

Opphav

av løfte (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det ble mange tunge løft
  2. noe som blir løftet;
  3. Eksempel
    • et stort økonomisk løft
  4. noe som letter en situasjon
    Eksempel
    • den hyggelige kommentaren gav dagen et løft
Artikkelside

forum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘åpen plass, torg’

Betydning og bruk

sted, forsamling der noe diskuteres;
rette sted å drøfte noe
Eksempel
  • et forum for kristne sosialister;
  • saken bør tas opp i et annet forum;
  • tidsskriftet er blitt et viktig forum for litterær debatt
Artikkelside
Side 3 av 16