Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

forstad

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk , opprinnelig ‘bydel foran bymuren’; av for- (1 og stad

Betydning og bruk

bydel utenfor den egentlige byen;
tettbebyggelse som ligger nær en storby;
jamfør drabantby
Eksempel
  • bo i en forstad til London
Artikkelside

dukke 2

verb

Opphav

fra lavtysk; jamfør dykke

Betydning og bruk

  1. bøye eller huke seg ned
    Eksempel
    • dukke for et slag;
    • dukke seg inn gjennom døren
  2. duppe ned i eller under vann
    Eksempel
    • dukke noen under;
    • dukke seg ned i isvannet
  3. sette grundig på plass, ydmyke
    Eksempel
    • han ble kraftig dukket
  4. gå under vann;
    Eksempel
    • ubåten dukket;
    • dukke etter noe

Faste uttrykk

  • dukke ned i
    fordype seg i
    • dukke ned i arkivet
  • dukke opp/fram
    komme til syne, vise seg
    • gamle minner dukker fram;
    • det har dukket opp et problem;
    • hun dukker nok opp igjen
  • dukke under
    gå til grunne;
    gå konkurs (1
    • regimet er i ferd med å dukke under;
    • stadig flere bedrifter vil dukke under
  • dukke unna
    holde seg unna, unngå
    • han rakk å dukke unna kuleregnet;
    • dukke unna fristelsene i en storby
Artikkelside

babel

substantiv intetkjønn

Opphav

fra semittisk; etter navnet på oldtidsbyen Babylon der det ifølge beretningen om Babels tårn i 1. Mos 11,9 oppstod store språkforskjeller

Betydning og bruk

  1. sted med stor (språklig) forvirring
  2. moralsk fordervet storby
Artikkelside

asfaltjungel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

storby(miljø)
Eksempel
  • føle seg fanget i asfaltjungelen;
  • i ferien kunne hun endelig få et avbrekk fra hovedstadens asfaltjungel
Artikkelside
Side 2 av 2