Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 12 oppslagsord

dissekere

verb

Opphav

fra latin ‘skjære i stykker’, av dis- og secare ‘skjære’

Betydning og bruk

  1. skjære i død organisme for å granske anatomien;
    utføre disseksjon
    Eksempel
    • elevene må dissekere rotter
  2. granske metodisk og nådeløst
    Eksempel
    • artikkelen ble dissekert;
    • hun skal dissekere alle utspill fra partiet

befengt

adjektiv

Uttale

befenˊgt

Opphav

av foreldet befenge ‘angripe, smitte’

Betydning og bruk

full av;
angrepet, plaget, smittet
Eksempel
  • være befengt med utøy;
  • huset er befengt med rotter;
  • styrkeløft var befengt med doping allerede på 60-tallet