Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

harmonisere

verb

Opphav

av fransk harmoniser

Betydning og bruk

  1. sette akkorder til en melodi;
    legge til flere stemmer til en melodi
  2. få til å stemme overens;
    samordne
    Eksempel
    • de nordiske landene harmoniserer sin handelspolitikk

harmonere

verb

Opphav

av tysk harmonieren; jamfør harmoni

Betydning og bruk

passe godt sammen;
stemme overens;
samsvare
Eksempel
  • tilbud og etterspørsel bør harmonere;
  • en arkitektur som harmonerer med omgivelsene

harmonisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • nydelig fiolinspill og vakker harmonisering fra orkesteret
  2. det å samordne eller få til å stemme overens
    Eksempel
    • vi ønsker å få til en harmonisering av retningslinjene

grammatikalsk

adjektiv

Opphav

fra latin; av grammatikk

Betydning og bruk

som stemmer overens med grammatikkens regler
Eksempel
  • grammatikalske setninger
  • brukt som adverb
    • snakke grammatikalsk riktig

samstemmig

adjektiv

Opphav

av stemme (1

Betydning og bruk

som går ut på det samme, som stemmer overens
Eksempel
  • alles samstemmige mening

samstemme

verb

Betydning og bruk

  1. harmonere, stemme overens;
    som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • instrumentene var godt samstemt
  2. erklære seg enig
    Eksempel
    • alle samstemte i forslaget
  3. som adjektiv i perfektum partisipp:
    Eksempel
    • landet var en samstemt enhet i denne kampen

samstave

verb

Opphav

egentlig ‘stemme overens bokstav for bokstav’

Betydning og bruk

  1. stemme overens
    Eksempel
    • det han sa nå, samstavet ikke med det vi hadde hørt før
  2. komme overens
    Eksempel
    • de samstaves godt

samkjøre

verb

Betydning og bruk

  1. drive, arbeide sammen, koordinere
    Eksempel
    • kraftverkene i regionen samkjørerdisponerer kraft fra hverandre etter behov
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • være godt samkjørtkomme godt overens, arbeide godt sammen

forstå

verb

Opphav

norrønt fyrirstanda, forstanda; fra lavtysk opprinnelig ‘stå foran noe (for å undersøke det)'

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • forstå sammenhengen;
    • han forsto ikke hva du sa;
    • forstår du hva jeg mener?
    • forstå hva det dreier seg om;
    • forstå det den som kan;
    • forstår du gresk?
  2. komme overens med, sympatisere med
    Eksempel
    • forstå motparten;
    • jeg forstår deg

Faste uttrykk

  • forstå seg på
    ha forstand på, være flink til
    • han forstår seg på kunst
  • la en forstå
    (indirekte) gjøre en oppmerksom på
    • de kongelige lot dem forstå at audiensen var over

forsone

verb

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og sone (2

Betydning og bruk

bli enige, komme overens;
Eksempel
  • ektefellene ble forsonet;
  • forsones med søsknene sine
  • brukt som adjektiv
    • holde et forsonende innlegg;
    • en forsonende samtale

Faste uttrykk

  • forsone seg med
    slå seg til ro med;
    avfinne seg med, akseptere
    • forsone seg med skjebnen sin