Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

underrepresentere

verb

Betydning og bruk

mest som adjektiv i perfektum partisipp: for svakt representert (i forhold til folketall, oppslutning eller lignende)
Eksempel
  • kvinnene er underrepresentert i offentlig styre og stell
Artikkelside

tilslutning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av tilslutte

Betydning og bruk

  1. tilknytning, i uttrykket
    Eksempel
    • i tilslutning til
  2. Eksempel
    • få tilslutning for noe;
    • teoriene hans vant aldri særlig tilslutning her hjemme
Artikkelside

tape 2

verb

Opphav

norrønt tapa

Betydning og bruk

  1. lide tap, miste
    Eksempel
    • tape en formue;
    • tape interessen for noe(n);
    • tape noe(n) av syne – miste øyekontakten med ; se syn;
    • tape terreng – bli drevet tilbake, miste oppslutning;
    • ikke være tapt bak en vogn – se vogn
  2. lide nederlag, bli slått
    Eksempel
    • tape en krig, en sak, en cupkamp
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • den tapende part
  3. refleksivt:
    Eksempel
    • hun har tapt seg;
    • foredraget taper seg på trykk;
    • tråkket tapte seg i ura – ble borte, utydelig;
    • hun har tapt seg flere kilo – gått flere kilo ned i vekt

Faste uttrykk

  • gi tapt
    gi opp, komme til kort
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
  • tape seg
    forringes; miste skjønnheten
Artikkelside

folkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller omfatter et folk;
    Eksempel
    • folkelig minnedag;
    • et folkelig opprør;
    • folkelig engasjement;
    • folkelig oppslutning
  2. som gjelder, fins hos eller er særmerkt for vanlige folk
    Eksempel
    • folkelig språk;
    • folkelige former
  3. som slår an hos vanlige folk;
    Eksempel
    • en folkelig politiker;
    • ha folkelig appell;
    • en folkelig omgangsmåte
  4. som er i tråd med rådende normer;
    Eksempel
    • te seg folkelig
Artikkelside

dugnad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dugnaðr ‘hjelp’; av duge

Betydning og bruk

felles, ulønnet og frivillig arbeid, ofte av praktisk karakter
Eksempel
  • det var god oppslutning på dugnaden;
  • det er satt i gang en nasjonal dugnad;
  • vi har jobbet dugnad flere helger
Artikkelside

arbeiderparti

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

politisk parti som hevder arbeidernes interesser og har sterkest oppslutning blant dem
Artikkelside
Side 2 av 2