Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

legge hodet i bløt

Betydning og bruk

spekulere grundig over noe;
Se: bløt, hode

mollusk

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av mollis ‘bløt’

Betydning og bruk

  1. i flertall: rekke (1, 2) av virvelløse dyr som blant annet omfatter snegler og skjell;
  2. i medisin, i flertall: små knuter i huden på grunn av virussmitte

kopiblyant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

blyant med bløt stift som egner seg til avtrykk

muljere

verb

Opphav

gjennom fransk mouiller ‘gjøre bløt’, fra latin mollis ‘bløt, myk’; opprinnelig ‘gjøre myk’

Betydning og bruk

uttale en konsonant med en j-lignende biklang;

Faste uttrykk

kurre

verb

Opphav

norrønt kurra, lydord

Betydning og bruk

  1. lage lav, gurglende lyd som duer og orrfugler gjør
  2. snakke med bløt og innsmigrende stemme
    Eksempel
    • de to satt og kurret til hverandre
    1. brukt som adjektiv
      • han er omgitt av kurrende kvinner

klesse 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bløt og klebrig masse

klessete, klesset

adjektiv

Betydning og bruk

bløt og klebrig

kvabb

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. jordart som er dannet av silt og som særlig fins i de store dalene på Østlandet
  2. bløt jord

bløt på pæra

Betydning og bruk

sløv;

bløtt vann

Betydning og bruk

kalkfattig vann;
Se: bløt