Bokmålsordboka
pære 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en pære | pæren | pærer | pærene |
| hunkjønn | ei/en pære | pæra | ||
Opphav
norrønt pera ‘pæretre’; fra latin pirum ‘pære’Betydning og bruk
- frukt av pæretre
- noe som ligner pære (1, 1)
Eksempel
- hestepære – hestelort;
- lyspære
Faste uttrykk
- høy på pæraoverlegen
- være bløt på pæraåndssvekket, sløv