Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

vanheder

substantiv hankjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

Artikkelside

vanfør

adjektiv

Opphav

av van- og før (1

Betydning og bruk

utdatert betegnelse for nedsatt fysisk funksjonsevne;
Artikkelside

vandrevet

adjektiv

Opphav

av van-

Betydning og bruk

som er dårlig drevet
Eksempel
  • en vandrevet gård
Artikkelside

vanakt

substantiv hankjønn

Opphav

av van- og akt (3

Betydning og bruk

Artikkelside

van-

prefiks

Opphav

norrønt van-, av vanr ‘som mangler’; beslektet med vante (2

Betydning og bruk

som mangler, som er dårlig;
i ord som vanhelse og vantrives
Artikkelside

van 3

preposisjon

Uttale

fann

Opphav

nederlandsk; samme opprinnelse som von (2

Betydning og bruk

ved nederlandske navn: fra
Eksempel
  • Hans van Helden
Artikkelside

vanadium

substantiv intetkjønn

Opphav

nylatin, av norrønt Vanadís et annet navn på Frøya; jamfør van (1

Betydning og bruk

svært hardt, metallisk grunnstoff med atomnummer 23;
kjemisk symbol V;
jamfør V (2, 1)
Artikkelside

attribuere

verb

Opphav

fra latin ‘tildele’

Betydning og bruk

angi som sannsynlig opphavsmann, tillegge, tilskrive
Eksempel
  • skjønnere attribuerer maleriet til van Gogh
Artikkelside
Side 2 av 2