Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 56 oppslagsord

kast

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kast; jamfør kaste (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et langt kast;
    • kast med stor ball
  2. lengde en kan kaste
    Eksempel
    • de bodde et kast fra hverandre;
    • han vant med et kast på 76 meter
  3. det å sette not eller kaste snøre i vann eller sjø;
    Eksempel
    • gjøre et godt kast;
    • de fikk makrell på hvert kast
  4. brå bevegelse;
    brått støt;
    Eksempel
    • et kast med nakken
  5. det å legge eller kaste tau, tråd eller lignende rundt noe;
    Eksempel
    • et kast med nålen;
    • et kast rundt en påle
  6. hopp med vending, særlig i dans
    Eksempel
    • danseren gjorde noen veldige kast
  7. plagg, tørkle til å slenge på seg;
  8. Eksempel
    • komme i kast med djevelen;
    • hun var i kast med naboen

Faste uttrykk

  • gi seg i kast med
    gå i gang med
  • kast i kast
    rundt og rundt
    • det gikk kast i kast ned bakken

kast i kast

Betydning og bruk

rundt og rundt;
Se: kast
Eksempel
  • det gikk kast i kast ned bakken

bruk-og-kast-samfunn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

samfunn preget av høyt forbruk av materielle verdier;

kampsport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

idrettsgren der to motstandere kjemper mot hverandre med slag, spark, grep og kast
Eksempel
  • kickboksing er en tøff kampsport

kant 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

det å kante (1);
enkelt fall eller kast
Eksempel
  • rulle kant i kant

knivkast

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kast med kniv

jus 2, juss

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘rett’

Betydning og bruk

lære om rettsregler og juridisk metode;
rettslære, rettsvitenskap
Eksempel
  • studere jus;
  • være professor i jus;
  • gi seg i kast med jusen

dobbe 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk dobber ‘ankerbøye’; av duve

Betydning og bruk

flytebøye, ofte på fiskeredskap
Eksempel
  • kast uti og la dobben flyte fritt

innlate

verb

Opphav

jamfør late (1

Faste uttrykk

  • innlate seg med noen
    innlede en samtale eller en forbindelse med noen, særlig med noen som har dårlig ord på seg
    • innlate seg med fremmede;
    • det er straffbart å innlate seg med en fremmed makt
  • innlate seg på noe
    begynne på eller delta i noe, særlig noe farefullt eller betenkelig;
    begi seg ut på, gi seg i kast med
    • innlate seg på et samarbeid;
    • innlate seg på spekulasjoner;
    • de innlot seg på narkotikahandel

innlate seg på noe

Betydning og bruk

begynne på eller delta i noe, særlig noe farefullt eller betenkelig;
begi seg ut på, gi seg i kast med;
Eksempel
  • innlate seg på et samarbeid;
  • innlate seg på spekulasjoner;
  • de innlot seg på narkotikahandel