Avansert søk

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

kullseile, kollsegle, kollseile, kullsegle

verb

Opphav

Betydning og bruk

kantre, særlig med seilbåt

kollete, kollet

adjektiv

Opphav

Betydning og bruk

om terreng: full av koller
Eksempel
- et kollete landskap
om dyr: uten horn
Eksempel
- en kollete geit

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr; jamfør kull (

Betydning og bruk

hode (1), hårtopp
knaus, haug, fjelltopp;
kolle (3
brukt som etterledd i navn på planter som har en tett topp av blomster
- - blåkoll
  - fjærekoll
  - jonsokkoll

Faste uttrykk

i koll
på hodet, over ende;
jamfør om kull
dette i koll

Side 2 av 2

Resultat per side: