Avansert søk

62 treff

Bokmålsordboka 61 oppslagsord

vinner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinnari; av vinne (3

Betydning og bruk

  1. person som har vunnet, seiret, seierherre, ener
    Eksempel
    • førstepremievinner;
    • en klar vinner;
    • vinneren av stafetten;
    • vinnerne (i lotteriet) får beskjed
  2. i kortspill: kort som tar stikk
    Eksempel
    • sitte med en vinner

vinne 2

verb

Opphav

av vinne (1

Betydning og bruk

vinne 3

verb

Opphav

norrønt vinna

Betydning og bruk

  1. oppnå (premie, gevinst);
    Eksempel
    • vinne (i) en idrettskonkurranse;
    • vinne over konkurrentene;
    • vinne førstepremie;
    • vinne det store loddet;
    • vinne en krig, et slag;
    • vinne en sak;
    • vinne og tape med samme sinn;
    • vinne i tipping, i et lotteri
  2. ha framgang
    Eksempel
    • vinne tilslutning (for en sak);
    • vinne fram med ideene sine
  3. skaffe seg, oppnå
    Eksempel
    • vinne ære og makt;
    • vinne venner;
    • det er lite å vinne ved en omlegging;
    • ta en snarvei for å vinne tid;
    • vinne terrengse terreng;
    • vinne tilbake noe
  4. greie, være god til
    Eksempel
    • arbeide alt en vinner;
    • hun løp det forteste hun vant
  5. drive, få fram
    Eksempel
    • vinne ut malm, olje
  6. komme seg, bli bedre
    Eksempel
    • hun vinner seg ved nærmere bekjentskap;
    • rommet har vunnet på ommøbleringen

Faste uttrykk

  • vinne innpå
    hale innpå

vinne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vinna ‘arbeid’; av vinne (3

Betydning og bruk

Eksempel
  • høyvinne, vårvinne

eks 2

adjektiv

Opphav

av eks-

Betydning og bruk

forhenværende, tidligere
Eksempel
  • som eks OL-vinner trener hun fremdeles hardt;
  • eks politibetjent Ola Olsen kan bli tiltalt for tjenesteforsømmelse

bronsemedaljevinner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vinner av bronsemedalje

opplagt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som en ikke kan ta feil av eller være i tvil om;
    Eksempel
    • det er opplagt at vi vinner;
    • tomta har noen opplagte svakheter
  2. i rette stemning, i god form
    Eksempel
    • føle seg pigg og opplagt;
    • ikke være opplagt til å gjøre noe

prisvinner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som vinner en pris (1, 2)

plussmål

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i idrett: mål som et lag ligger over med eller vinner med;
til forskjell fra minusmål
Eksempel
  • de avsluttet sesongen med tre plussmål

overlegen

adjektiv

Opphav

fra lavtysk , opprinnelig ‘som ligger oppå motstanderen i en brytekamp’

Betydning og bruk

  1. bedre, dyktigere eller lignende;
    i særklasse;
    Eksempel
    • hun var dem helt overlegen i alt;
    • en overlegen kunstner
  2. Eksempel
    • en overlegen vinner
    • brukt som adverb:
      • seire overlegent
  3. som har store tanker om seg selv;
    storsnutet, hoven
    Eksempel
    • en overlegen fyr

Nynorskordboka 1 oppslagsord

vinne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vinna ‘arbeid’; av vinne (3

Tyding og bruk

Døme
  • høyvinne;
  • vårvinne;
  • det var ei heil vinnemykje arbeid