Bokmålsordboka
umulighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en umulighet | umuligheten | umuligheter | umulighetene |
| hunkjønn | ei/en umulighet | umuligheta | ||
Betydning og bruk
- det å være umulig (1)
Eksempel
- det er ingen umulighet at laget vinner turneringen
- jur. forhold som gjør at en part i en avtale ikke kan oppfylle sine forpliktelser
Eksempel
- det forelå økonomisk umulighet