Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

verve

verb

Opphav

fra lavtysk, jamfør norrønt hverfa ‘vende’

Betydning og bruk

  1. knytte til seg (som medlem, tilhenger, abonnent eller lignende)
    Eksempel
    • bli vervet som agent for en fremmed makt
  2. rekruttere en person til å bli profesjonell soldat

Faste uttrykk

  • verve seg
    melde seg til militærtjeneste

verve seg

Betydning og bruk

melde seg til militærtjeneste;
Se: verve

verving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å verve noen
Eksempel
  • verving av medlemmer til politiske partier;
  • verving av soldater

vervekampanje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kampanje for å verve (1) medlemmer, tilhengere, abonnenter eller lignende

verver

substantiv hankjønn

Opphav

av verve

Betydning og bruk

person som driver verving

verv 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av verve

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • utføre et verv
  2. (ulønnet) stilling eller arbeid som en blir valgt eller oppnevnt til
    Eksempel
    • han tok på seg mange offentlige verv

sjanghaie

verb

Opphav

etter navnet på den kinesiske byen Shanghai

Betydning og bruk

  1. verve sjøfolk til et fartøy med list eller makt
    Eksempel
    • mannskapet var sjanghaiet
  2. skaffe seg arbeidshjelp ved frekkhet eller overrumpling
    Eksempel
    • sjanghaie folk til å sitte i komiteen

rekruttere

verb

Betydning og bruk

  1. skrive ut soldater;
    verve til militæret
  2. skaffe ny tilgang eller tilvekst (av mannskap, fagfolk, tilhengere eller lignende)
    Eksempel
    • elevene rekrutteres fra alle distrikter

ambisjon

substantiv hankjønn

Uttale

ambisjoˊn

Opphav

av latin ambire, opprinnelig ‘gå omkring for å verve stemmer, å søke embete’

Betydning og bruk

ønske om å hevde seg, gjøre karriere;
Eksempel
  • ha ambisjoner i politikken;
  • ha ambisjoner om å skaffe seg varmepumpe;
  • han har ingen ambisjoner i den retning

fremmedlegion

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk légion étrangère

Betydning og bruk

militær enhet av vervede soldater fra ulike nasjoner
Eksempel
  • verve seg til den franske fremmedlegionen

Nynorskordboka 12 oppslagsord

verve

verva

verb

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt hverfa ‘vende’

Tyding og bruk

  1. knyte til seg (som medlem, tilhengjar, abonnent eller liknande)
    Døme
    • partiet har lukkast i å verve mange nye medlemer
  2. rekruttere ein person til å bli profesjonell soldat

Faste uttrykk

  • verve seg
    melde seg til militærteneste

verving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å verve nokon
Døme
  • verving av blodgjevarar;
  • verving av soldatar

verve seg

Tyding og bruk

melde seg til militærteneste;
Sjå: verve

vervekampanje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kampanje for å verve (1) medlemer, tilhengjarar, abonnentar eller liknande

vervar

substantiv hankjønn

Opphav

av verve

Tyding og bruk

person som driv verving

verv 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verve

Tyding og bruk

  1. Døme
    • utføre eit verv
  2. (ulønt) stilling eller arbeid som ein blir vald eller oppnemnd til
    Døme
    • ha mange offentlege verv

sjanghaie

sjanghaia

verb

Opphav

etter namnet på den kinesiske byen Shanghai

Tyding og bruk

  1. verve sjøfolk til eit fartøy med list eller makt
    Døme
    • mannskapet var sjanghaia
  2. skaffe seg arbeidshjelp med å vere frekk eller med overrumpling
    Døme
    • han har sjanghaia slåttekarar

ambisjon

substantiv hankjønn

Uttale

ambisjoˊn

Opphav

av latin ambire, opphavleg ‘gå ikring for å verve røyster, søkje embete’

Tyding og bruk

hug til å hevde seg eller til å gjere karriere;
Døme
  • ha ambisjonar i politikken;
  • ha ambisjonar om å skrive bok;
  • å mangle ambisjonar

blodgjeving, blodgiving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gje blod
Døme
  • verve folk til blodgjeving

rekruttere

rekruttera

verb

Tyding og bruk

  1. skrive ut soldatar;
    verve til militæret
  2. skaffe ny tilgang eller tilvekst (av mannskap, fagfolk, tilhengjarar eller liknande)
    Døme
    • rekruttere elevar frå alle distrikt