Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
24 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

vene

substantiv hankjønn

Opphav

latin vena ‘blodåre’

Betydning og bruk

åre som fører blodet fra kroppen tilbake til hjertet;
jamfør arterie og pulsåre
Artikkelside

ven

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, egentlig ‘som gir (god) von om’

Betydning og bruk

  1. vakker, pen, særlig i folkediktning
    Eksempel
    • ei ven jente;
    • den veneste møy og den gildeste kar
  2. som substantiv:
    Eksempel
    • kjære vene!
Artikkelside

intravenøs

adjektiv

Opphav

fra latin , av intra- og vena ‘vene’

Betydning og bruk

som sprøytes inn i venene
Eksempel
  • få intravenøs næring
  • brukt som adverb
    • pasienten måtte få næring intravenøst
Artikkelside

årebetennelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betennelse i samleåre (vene) (som fører til at blodet levrer seg og det dannes blodpropper)
Artikkelside

pulsåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

åre (2, 1) som fører blodet fra hjertet;
til forskjell fra vene
Artikkelside

portåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av latin vena portae; av port

Betydning og bruk

vene som samler blod fra milt, bukspyttkjertel, mage og tarm og fører det til leveren;
Artikkelside

venøs

adjektiv

Opphav

av vene

Betydning og bruk

som angår venene;
til forskjell fra arteriell
Eksempel
  • venøst blod
Artikkelside

halsvene

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vene på siden av halsen
Artikkelside

samleåre

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

infusjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av infundere ‘helle i’

Betydning og bruk

innføring av væske direkte i blodomløpet gjennom en kanyle som settes i en vene
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

vene

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

latin vena ‘blodåre’

Tyding og bruk

åre som fører blodet frå kroppen tilbake til hjartet;
jamfør arterie og pulsåre
Artikkelside

ven 2

adjektiv

Opphav

norrønt vænn, eigenleg ‘som gjev (god) von’

Tyding og bruk

  1. til dømes i folkedikting: vakker, fager, fin, pen
    Døme
    • ein ven gut;
    • vene blomar, fargar;
    • den venaste møy og gildaste kar
    • i utrop:
      • kjære vene, gjer ikkje det!
  2. om dyr: tam, tyd, spak (2
    Døme
    • fuglen, sauen var heilt ven
Artikkelside

pulsåre, pulsår

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

åre (2, 1) som fører blodet frå hjartet;
til skilnad frå vene
Artikkelside

årebetennelse

substantiv hankjønn

Opphav

av åre (2

Tyding og bruk

betennelse i vene (samleåre), mest alltid med levring av blodet i åra
Artikkelside

øygd

adjektiv

Opphav

norrønt eygðr; samanheng med auge (1

Tyding og bruk

  1. som har skarpe auge;
    skarp til å bli var noko
    • ørna er øygd;
    • vent øygd – med vene auge
  2. oftast som etterledd i samansetningar: som har slike auge (eller slikt blikk) som førsteleddet nemner
    • blåøygd;
    • kvassøygd;
    • storøygd
Artikkelside

åreknut, åreknute

substantiv hankjønn

Opphav

av åre (2

Tyding og bruk

sjukleg utvida vene (samleåre), særleg i legger og lår
Artikkelside

venøs

adjektiv

Opphav

av vene

Tyding og bruk

som gjeld venene, til skilnad frå arteriell
Artikkelside

årelate

årelata

verb

Opphav

etter lågtysk; av åre (2 og late (1

Tyding og bruk

tappe ei viss mengd blod frå ei høveleg vene (samleåre), oftast i olbogekroken, for å lækje visse krinsløpssjukdomar, tidlegare òg brukt mot mange andre sjukdomar
Artikkelside

halsvene

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

vene på sida av halsen
Artikkelside

veikåre, veikår

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 1 av 2