Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

veiking, veking

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

veik person, svekling
Artikkelside

veikling, vekling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

veiking 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

veiking 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

veik person, svekling
Artikkelside

umage

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úmagi samanheng med mega ‘kunne’, eigenleg ‘ein som lite greier’

Tyding og bruk

  1. person som duger til lite;
  2. halvvaksen person, ungdom, framvekstring, tenåring
    Døme
    • da var han berre umagen
Artikkelside

tusseladd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er lite tess;
Artikkelside

tufs 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tafs og tupp (1

Tyding og bruk

Artikkelside

svekling

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svakeleg person;
Artikkelside

svekking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å svekkje;
  2. ringare tilstand
    Døme
    • sjukdomen førte til ei alvorleg svekking
Artikkelside

sløvsinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

likesæl, slapp, sløv sinnstilstand;
veiking av åndsevnene;
Artikkelside

aleksi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk og gresk lexis av legein ‘tale’, samanblanding med latin legere ‘lese’; av a- (2

Tyding og bruk

veiking eller tap av leseevna etter hjerneskade;
jamfør dysleksi
Artikkelside