Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

  1. finne eller fastsette vekta eller tyngden av noe
    Eksempel
    • veie og måle skolebarna;
    • veie en pakke;
    • veie seg;
    • veie opp 5 kg poteter
  2. ha en viss vekt;
    Eksempel
    • pakken veier 2 kg;
    • veie under 40 kg
  3. i overført betydning: gi eller tillegge noe en viss verdi (2) eller tyngde (5)
    Eksempel
    • meningene hennes veier tungt;
    • alle fordelene veier opp ulempen
  4. i overført betydning: vurdere ulike muligheter mot hverandre;
    tenke nøye gjennom noe
    Eksempel
    • veie flere hensyn mot hverandre;
    • hun veide for og mot tilbudet om ny jobb
  5. korrigere for systematiske feil og skjevheter;
    jamfør vekte (2)
    Eksempel
    • det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • veie opp for
    motvirke en mangel eller svakhet med å styrke andre funksjoner eller egenskaper;
    kompensere (3) for
    • lavere husleie veide opp for den lange reiseveien
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe;
    jamfør veie sine ord på gullvekt
Artikkelside

vegre

verb

Opphav

fra lavtysk; beslektet med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Betydning og bruk

sette seg imot;
nekte
Eksempel
  • vegre å ta til seg næring

Faste uttrykk

  • vegre seg
    stille seg avvisende;
    være negativ;
    kvi seg
    • hun vegrer seg for å stille til valg;
    • jeg vegret meg ikke for å be om hjelp
Artikkelside

vegn

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

kanskje beslektet med norrønt vega ‘drepe’

Betydning og bruk

fangstredskap til fiske
Eksempel
  • holde både båt og vegn
Artikkelside

vegværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Betydning og bruk

person fra Vega på Helgeland
Artikkelside

Nynorskordboka 5 oppslagsord

vege 1

vega

verb
kløyvd infinitiv: vega

Opphav

av veg

Tyding og bruk

  1. lage eller brøyte veg (i snø)
    Døme
    • vege veg
  2. sleppe nokon fram;
    gjere rom
Artikkelside

vege 2

vega

verb
kløyvd infinitiv: vega

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

  1. finne eller fastsetje vekta eller tyngda av noko
    Døme
    • helsesjukepleiaren veg og måler høgda på alle skulebarna;
    • vege slaktet;
    • vege seg;
    • ho vog opp 5 kg poteter
  2. ha ei viss vekt;
    Døme
    • pakka veg 2 kg;
    • vege over 70 kg
  3. i overført tyding: gje noko eit visst verd (3, 2) eller ei viss tyngd (5)
    Døme
    • hennar meining veg tungt;
    • alle føremonene vog opp denne ulempa
  4. i overført tyding: vurdere ulike moglegheiter;
    tenkje nøye gjennom noko
    Døme
    • vege fleire omsyn mot kvarandre;
    • han vog for og imot tilbodet
  5. korrigere for systematiske feil og skeivskapar;
    jamfør vekte (2)
  6. liggje ustøtt
    Døme
    • stokken ligg og veg

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • vege opp for
    motverke ein mangel eller veikskap med å styrkje andre funksjonar eller eigenskapar;
    kompensere (3) for
    • lang erfaring kan vege opp for manglande formell kompetanse
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko;
    jamfør vege orda sine på gullvekt
Artikkelside

vegværing

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -væring

Tyding og bruk

person frå Vega på Helgeland
Artikkelside

vegre

vegra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med norrønt vega ‘kjempe, drepe’

Tyding og bruk

setje seg imot;
nekte
Døme
  • han vegra å tale offentleg

Faste uttrykk

  • vegre seg
    stille seg avvisande;
    vere negativ;
    kvi seg
    • han vegrar seg for å be om hjelp;
    • eg vil vegre meg for å stille til attval
Artikkelside

vegn

substantiv hokjønn

Opphav

kanskje samanheng med norrønt vega, viga ‘drepe’

Tyding og bruk

fangstreiskap til fiske
Døme
  • halde både båt og vegn
Artikkelside