Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

vantro 1, vantru 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av van-

Betydning og bruk

  1. tvil, mistro (særlig i religiøse spørsmål)
    Eksempel
    • tvil og vantro
  2. religiøs vranglære (særlig ut fra kristendommen)
    Eksempel
    • en stygg vantro
Artikkelside

vantro 2, vantru 2

adjektiv

Opphav

av van-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et vantro smil
  2. som ikke tror på en religiøs lære
    • brukt som substantiv:
      • omvende de vantro
Artikkelside

Nynorskordboka 11 oppslagsord

vantru 1

substantiv hokjønn

Opphav

av van-

Tyding og bruk

  1. tvil, mistru, skepsis (særleg i religiøse spørsmål)
    Døme
    • tvil og vantru
  2. religiøs vranglære
    Døme
    • ei stygg vantru
Artikkelside

vantru 2, vantruen

adjektiv

Opphav

av van-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein vantru smil
  2. som ikkje trur på ei religiøs lære
    • brukt som substantiv:
      • omvende dei vantru
Artikkelside

krig

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk krich ‘strev, strid’

Tyding og bruk

  1. stor konflikt med våpenkampar mellom to eller fleire statar eller folkegrupper
    Døme
    • føre krig;
    • falle i krigen;
    • det vart ein blodig krig;
    • under krigen var det rasjonering;
    • etter krigen byrja gjenreisinga
  2. hard strid utan at ein bruker våpenmakt;
    sterk usemje
    Døme
    • det var full krig mellom brørne
  3. sterk konkurranse;
    jamfør priskrig
  4. stor innsats mot noko uynskt;
    Døme
    • krig mot svolt og naud

Faste uttrykk

  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
  • kald krig
    spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
  • krig på kniven
    skarp motsetnad;
    kamp utan skånsel
Artikkelside

heilag

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opphavleg av eit germansk substantiv haila ‘lykke’, jamfør norrønt heill; samanheng med heil (1

Tyding og bruk

  1. som er knytt eller vigd til eller står nær guddomen;
    som er føremål for religiøs vørdnad eller dyrking;
    opphøgd over alt verdsleg;
    Døme
    • heilage Gud;
    • Den heilage ande;
    • den heilage skrifta;
    • heilage bøker;
    • heilage kyr;
    • Olav den heilage;
    • den heilage Birgitta;
    • stå på heilag grunn;
    • få sjå det heilage landet
  2. verdifull, dyrebar, umisseleg
    Døme
    • eit heilagt minne
  3. Døme
    • det er mi heilage overtyding
    • brukt som adverb
      • love noko dyrt og heilagt
  4. Døme
    • i heilag vreide

Faste uttrykk

  • det aller heilagaste
    • det inste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktas ark stod
    • rom med det mest verdifulle;
      bestestova, kontoret til sjefen eller liknande
      • bli med inn i det aller heilagaste
  • halde heilag
    vie til gudsdyrking;
    syne audmykt framfor
    • halde kviledagen heilag
  • heilag krig
    krig som blir ført av religiøse grunnar
    • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
Artikkelside

vantruande

adjektiv

Opphav

av van-

Tyding og bruk

Artikkelside

skeptisisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. filosofisk retning som dels tviler på, dels nektar for at det er mogleg å kome fram til objektiv og allmenngyldig kunnskap
  2. tvilande, vantru haldning eller innstilling
Artikkelside

heilag krig

Tyding og bruk

krig som blir ført av religiøse grunnar;
Sjå: heilag, krig
Døme
  • kalifen erklærte heilag krig mot dei vantru
Artikkelside

krosstog, korstog

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hærferd i mellomalderen for å vinne att Det heilage landet frå muslimane;
  2. om eldre forhold: kampanje av kyrkja mot vantru og kjettarar;
    krossferd
  3. ihuga arbeid mot noko ein meiner er til skade i samfunnet, eller for ei sak ein brenn for;
    krossferd
Artikkelside

mistru 1

substantiv hokjønn

Opphav

av mis-

Tyding og bruk

Døme
  • ha mistru til nokon;
  • eg fekk mistru til dei etter kvart som saka utvikla seg
Artikkelside

kafir

substantiv hankjønn

Opphav

arabisk

Tyding og bruk

i islam: vantru (2, 2), ikkje-truande
Artikkelside
Side 1 av 2