Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

substantiv hankjønn

vanskapt vesen;

noe med frastøtende, uheldig form

substantiv intetkjønn

av latin monstrum, opprinnelig ‘varsel, jærtegn’, av monere ‘varsle’

noe kjempestort

substantiv hankjønn

noko(n) med unaturleg, stygt skap eller stygg utsjånad;

substantiv inkjekjønn

av latin monstrum, opphavleg ‘varsel, jartegn’, av monere ‘varsle’

noko kjempestort