Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
775 treff

Bokmålsordboka 375 oppslagsord

væske 2

verb

Opphav

av væske (1

Betydning og bruk

skille ut væske (1
Eksempel
  • såret væsker
  • brukt som adjektiv:
    • et væskende sår og blemmer
Artikkelside

væske 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt væzka; beslektet med våt

Betydning og bruk

stoff som er i flytende tilstand
Eksempel
  • vann er en væske;
  • en væske former seg etter kontaktflaten;
  • få i seg litt væske etter sykkelturen
Artikkelside

kryofor

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av kryos ‘is’ og phoros ‘bærer’

Betydning og bruk

apparat til å måle temperaturfall i en væske som fordamper
Artikkelside

blø

verb

Opphav

norrønt blǿða; beslektet med blod

Betydning og bruk

  1. miste blod;
    lide blodtap
    Eksempel
    • blø fra hodet;
    • blø på kneet;
    • blø neseblod;
    • blø i hjel;
    • han blødde kraftig
  2. skille ut blod
    Eksempel
    • såret blør;
    • det blødde fra et kutt over øyet
    • brukt som adjektiv:
      • blødende magesår
  3. skille ut væske eller farge
    Eksempel
    • treet blør;
    • dongeribuksa blør
  4. brukt billedlig i uttrykk for sorg og smerte
    Eksempel
    • med blødende hjerte;
    • mitt hjerte blødde for henne
  5. i overført betydning: unngjelde, svi
    Eksempel
    • dette kommer du til å få blø for!
  6. i overført betydning: bli tappet for nødvendige ressurser, verdier eller lignende
    Eksempel
    • regjeringspartiene blør
  7. brukt poetisk: lyse rødt
    Eksempel
    • himmelen blør
Artikkelside

tørst 1, tørste 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med tørr

Betydning og bruk

  1. trang til å drikke;
    behov for væske
    Eksempel
    • være plaget av tørst;
    • slokke tørsten
  2. i overført betydning: det å ha trang eller behov for noe
    Eksempel
    • han har tørst etter kunnskap

Faste uttrykk

  • ta seg en tår over tørsten
    drikke seg full
Artikkelside

vann 1, vatn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vatn

Betydning og bruk

  1. klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen;
    slik væske i mer eller mindre uren tilstand
    Eksempel
    • rent vann;
    • bløtt, hardt vann – vann som det er oppløst lite, mye mineralsk stoff i;
    • et glass vann;
    • sitte på vann og brød – se brød;
    • vaske i flere vann;
    • gå over bekken etter vann – se bekk;
    • skvette vann på gåsa – se gås;
    • få vann på mølla – se mølle;
    • gå for lut og kaldt vann – se lut (1;
    • mye vann har rent i havet siden … – det er lenge siden …
  2. samling av vann (1, 1) i naturen
    Eksempel
    • dypt, grunt vann;
    • falle i vannet;
    • trå vannet;
    • sette båten på vannet;
    • 20 °C i vannet;
    • svømme under vannet – under overflaten
  3. mindre innsjø
    Eksempel
    • landskapet er fullt av fjorder og vann
  4. kroppsvæske som ligner vann (1, 1)

Faste uttrykk

  • bære vann i såld
    drive med noe nytteløst
  • gå i vannet
    • bade
      • det var så varmt at vi gikk i vannet flere ganger
    • falle i vannet
      • padleturen endte med at vi gikk i vannet
    • dumme seg ut;
      mislykkes
      • jeg gikk i vannet på det siste spørsmålet
  • holde hodet over vannet
    (så vidt) greie seg
  • late vannet
    tisse, urinere
  • legge inn vann
    ordne det slik at en få vann i springen innendørs;
    føre ledning for rennende vann inn i hus
    • vi har fått lagt inn vann og strøm på hytta
  • på dypt vann
    uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om;
    ille ute;
    som innebærer risiko;
    på tynn is
    • vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
  • slå kaldt vann i blodet på
    dempe begeistringen, opphisselsen eller lignende hos (noen)
  • ta seg vann over hodet
    ta på seg noe en ikke greier
  • vann i kneet
    tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
Artikkelside

tynne

verb

Opphav

norrønt þynna

Betydning og bruk

  1. gjøre (væske eller masse) mindre konsentrert;
    fortynne, spe ut
    Eksempel
    • vi tynner malingen med terpentin
  2. hamre ut eller slipe eggen på
    Eksempel
    • tynne ljåen
  3. gjøre (mer) glissen;
    gjøre mindre tett
    Eksempel
    • tynne håret;
    • de tynner og planter i skogen

Faste uttrykk

  • tynne ut
    • gjøre (væske eller masse) mindre konsentrert;
      spe ut
      • tynne ut melka
    • gjøre mindre tett
      • de tynnet ut vegetasjonen
Artikkelside

våt

adjektiv

Opphav

norrønt vátr; beslektet med I vann, vatn

Betydning og bruk

  1. som inneholder mye vann;
    som er gjennomtrengt av vann
    Eksempel
    • våte klær;
    • hunden var våt i pelsen;
    • være våt til skinnet
  2. om overflate: som er dekket av vann, væske
    Eksempel
    • våt kontaktflate;
    • våt kopiering – våtkopiering
  3. rennende;
    som er oppbygd av vann
    Eksempel
    • det våte element;
    • våt gass – våtgass;
    • et vått selskap – med mye drikkevarer
    • som substantiv:
  4. om vær, årstid: nedbørrik, regnfull
    Eksempel
    • en våt sommer

Faste uttrykk

  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside

vaske

verb

Opphav

norrønt vaska

Betydning og bruk

  1. gjøre ren med vann eller annen væske (og såpe);
    Eksempel
    • vaske klær;
    • hun vasker hendene;
    • han vasket seg i ansiktet;
    • jeg har vasket over golvet
  2. utvinne metall av løse jordarter ved hjelp av rennende vann
    Eksempel
    • vaske ut gull av elvesanden
  3. skylle, strømme, fosse (over)
    Eksempel
    • bølgene vasket oppover svaberget;
    • brottsjøen vasket flere mennesker over bord;
    • mye rart var vasket i land;
    • bølgene har vasket ut en hule i fjellet
  4. fjerne eller rette på noe;
    jamfør språkvaske
  5. endre noe til å bli tilsynelatende lovlig eller bedre;
    Eksempel
    • vaske svarte penger

Faste uttrykk

  • gutt som har vaska seg
    noe til kar
  • vakse opp
    vaske tallerkner, bestikk og annet;
    ta oppvasken
    • hjelpe til med å vaske opp
  • vaske ned
    vaske grundig;
    ta storrengjøring
    • vaske ned leiligheten
Artikkelside

tørr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Betydning og bruk

  1. som ikke inneholder eller er dekket av væte;
    Eksempel
    • få tøyet tørt;
    • skifte på seg tørre klær;
    • tørr asfalt;
    • tørr luft;
    • tørr snø;
    • tørre brønner;
    • holde seg tørr på beina;
    • kjelen er kokt tørr;
    • grave grøfter for å gjøre området tørrere;
    • kaka var i tørreste laget
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som ikke står under vann;
    som er på landjorda
    Eksempel
    • få tørt land under føttene igjen
  3. om vær og klima: uten nedbør
    Eksempel
    • en tørr sommer;
    • det ventes en tørrere værtype
  4. som mangler naturlig fuktighet, for eksempel fett eller slim
    Eksempel
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • være tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har tørket inn
    Eksempel
    • tørt brød;
    • tørr ved;
    • en tørr gran
  6. om vin: som inneholder lite sukker;
    sec;
  7. som ikke drikker alkohol;
    jamfør tørrlagt
    Eksempel
    • han har holdt seg tørr i fem år
  8. om lyd: skarp, knirkende
    Eksempel
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. uten vanlig tilbehør
    Eksempel
    • spise maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • spise tørt
  10. kort, kjølig, behersket, lakonisk
    Eksempel
    • tørr humor
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  11. kjedelig, uinteressant, uttrykksløs
    Eksempel
    • holde seg til de tørre fakta;
    • en tørr pedant av en lærer;
    • framstillingen var vel tørr

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vann eller annen væske
    • bekken har gått tørr
  • ha sitt på det tørre
    ikke risikere noe, ha gardert seg
  • holde kruttet tørt
    være forberedt på kamp
  • holde seg tørr
    • hindre at en blir våt
      • ha med paraply for å holde seg tørr
    • avstå fra alkohol eller annet rusmiddel
      • han har holdt seg tørr i fem år
  • på tørre never
    uten våpen
    • de slåss på tørre never
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
  • verken vått eller tørt
    verken drikke eller mat
    • han hadde ikke fått i seg verken vått eller tørt
Artikkelside

Nynorskordboka 400 oppslagsord

væske 2

væska

verb

Opphav

av væske (1

Tyding og bruk

skilje ut væske (1
Døme
  • såret væskar
  • brukt som adjektiv:
    • væskande sår
Artikkelside

væske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt væzka; samanheng med våt

Tyding og bruk

stoff som er i flytande tilstand
Døme
  • vatn er ei væske;
  • få i seg litt væske etter den lange marsjen
Artikkelside

soya

substantiv hankjønn

Opphav

frå japansk ‘saus’

Tyding og bruk

krydra væske av mellom anna soyabønner, brukt til smakstilsetjing
Artikkelside

ikkje ein drope

Tyding og bruk

inga væske;
ingenting;
Sjå: drope
Døme
  • eg var tørst, men han delte ikkje ein drope;
  • det kom ikkje ein drope regn den dagen
Artikkelside

silopressaft, silopress-saft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

væske frå pressa silofôr;
Artikkelside

kryofor

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av kryos ‘is’ og phoros ‘berar’

Tyding og bruk

apparat til å måle temperaturfall i ei væske som fordampar
Artikkelside

tjukningsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

middel (1 brukt for å gjere matvare, væske eller liknande fastare eller seigare;
Døme
  • stivt syltetøy får du ved å tilsetje tjukningsmiddel
Artikkelside

vatn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vatn; samanheng med våt

Tyding og bruk

  1. klar, gjennomsynleg væske som er ei sambinding av hydrogen og oksygen
  2. vatn (1) i meir eller mindre rein tilstand
    Døme
    • reint vatn;
    • mjukt, hardt vatn – vatn som det er oppløyst lite, mykje mineralsk stoff i;
    • eit glas vatn;
    • sitje (i fengsel) på vatn og brød;
    • vaske i fleire vatn;
    • gå over bekken etter vatn – sjå bekk (1);
    • skvette vatn på gåsa – sjå gås (1);
    • få vatn på mylna, kverna – sjå mylne (1);
    • gå for lut og kaldt vatn – sjå lut (1;
    • mykje vatn har runne i havet sidan den tid – det er lenge sidan
  3. samling av vatn (2) i naturen
    Døme
    • djupt, grunt vatn;
    • falle i vatnet;
    • trø vatnet;
    • setje båt på vatnet;
    • 20 °C i vatn;
    • symje under vatnet – under vassyta
  4. mindre innsjø
    Døme
    • landskapet er fullt av sjøar og vatn
  5. kroppsvæske som liknar vatn (1)

Faste uttrykk

  • bere vatn i såld
    drive med noko nyttelaust
  • gå i vatnet
    • bade
      • det var så varmt at vi gjekk i vatnet fleire gonger
    • falle i vatnet
      • padleturen enda med at vi gjekk i vatnet
    • dumme seg ut;
      mislykkast
      • eg gjekk i vatnet på det siste spørsmålet
  • halde hovudet over vatnet
    (så vidt) greie seg
  • late vatnet
    tisse, urinere
  • leggje inn vatn
    ordne det slik at ein får vatn i springen innandørs;
    føre leidning for rennande vatn inn i hus
    • vi har fått lagt inn vatn og straum på hytta
  • på djupt vatn
    utan ordentleg greie på det ein driv med eller snakkar om;
    ille ute;
    som inneber risiko;
    på tynn is
    • vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
  • ta seg vatn over hovudet
    ta på seg noko ein ikkje greier
  • vatn i kneet
    tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

  1. brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
    dunke eller støyte til noko (så det smell);
    hamre, banke
    Døme
    • han slo meg i magen;
    • ho slo guten på kinnet;
    • dei har slått henne helselaus;
    • slå til nokon;
    • han slår neven i bordet;
    • slå noko i filler;
    • slå i ein spikar;
    • slå ball
  2. uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
    Døme
    • ho datt og slo hovudet;
    • han har slått av ei framtann
  3. vinne over;
    Døme
    • slå fienden;
    • heimelaget slo Brann
  4. påverke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Døme
    • slå åtaket attende;
    • dei slo fienden på flukt
  5. råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
    ha kraftig verknad på kropp eller sansar
    Døme
    • bli slått av ei ulykke;
    • ein film som verkeleg slår
  6. brått få til å innsjå;
    jamfør slåande
    Døme
    • ein frykteleg tanke slår henne;
    • det slo meg at dette var rett
  7. skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
    Døme
    • slå gras;
    • dei slo enga
  8. gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
    dunke, slamre, brake;
    klinge, spille;
    blaffe;
    pulsere
    Døme
    • vindauget står og slår;
    • tora slår;
    • klokka slo;
    • slå takta;
    • slå alarm;
    • slå på harpe;
    • flagget slo i vinden;
    • kjenne kor hjartet slår
  9. gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
    Døme
    • fuglen slår med vengene;
    • ho slo med nakken
  10. trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
    Døme
    • slå inn 100 kroner på kassaapparatet
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Døme
    • slå ein tunnel;
    • slå leir
  12. sprengje, trengje
    Døme
    • granatane slo gjennom jordvollen
  13. lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
    Døme
    • slå krull på halen;
    • slå ein knute;
    • slå knute på seg;
    • slå ein sirkel
  14. binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
    Døme
    • slå eit tau rundt noko;
    • slå papir rundt noko;
    • ho slo armane rundt halsen på mora
  15. helle væske eller masse med ei brå rørsle;
    tømme
    Døme
    • slå ei bytte vatn på varmen;
    • slå i seg ein dram
  16. gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
    Døme
    • slå auga ned;
    • slå døra att
  17. ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
    Døme
    • bårene slo over båten;
    • regnet slår mot ruta;
    • flammene slo i vêret;
    • ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli omtykt;
    fengje
    • filmen slo an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
      skru av
      • slå av lyset;
      • ho har slått av radioen;
      • han slo av omnen
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
      • slå av ein prat;
      • ho slo ofte av ein spøk
  • slå av på
    gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • dei slo av på krava
  • slå bort
    ikkje vilje snakke om eller tenkje på
    • han slo bort tanken
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkast
  • slå frampå om
    ymte om;
    byrje å snakke om;
    nemne
  • slå frå seg
    • forsvare seg
    • gje opp tanken på
  • slå følgje
    gå eller reise i lag
    • dei slår følgje til skulen;
    • han slo følgje med mora
  • slå gjennom
    bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
    • bandet slo gjennom internasjonalt
  • slå i hel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hel tida med kortspel
  • slå i hop
    • lukke eller falde i hop;
      slå saman (1)
      • slå i hop boka;
      • ho slo i hop paraplyen
    • binde i hop til éi eining;
      sameine;
      slå saman (2)
      • slå i hop kommunar
  • slå inn
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindauge og liknande: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strøyme inn i eller over noko
      • vinden slår inn i rommet;
      • båra slo inn i båten
    • byrje brått og veldig;
      bryte laus
      • den økonomiske krisa slo inn over landet
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på ein politisk karriere
  • slå lag med
    gå saman med
  • slå ned
    • slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • ho vart slått ned i ei mørk gate
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • slå ned ein demonstrasjon
    • om lyn: råke
    • om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
      • ein tanke slår ned i han
  • slå ned på
    gå til åtak på
  • slå om
    • skifte
      • slå om til nordnorsk
    • om vêr: endre seg (brått)
      • det slo om til regn
  • slå om seg med
    stadig bruke mykje av noko;
    strø om seg med
    • ho slo om seg med framandord
  • slå opp
    • brått bli open
      • slå opp auga;
      • ho slo opp døra
    • opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
    • publisere med store overskrifter
      • saka vart slått stort opp
    • gjera slutt på kjærleiksforhold
      • ho slo opp med han;
      • dei har slått opp
    • om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
      • slå opp ein gammal skade
  • slå på
    setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • ho slo på pc-en
  • slå saman
    • lukke eller falde saman;
      slå i hop (1)
      • slå saman boka;
      • ho slo saman paraplyen
    • binde saman til éi eining;
      sameine;
      slå i hop (2)
      • slå saman kommunar
  • slå seg
    • støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
      • ho fall og slo seg
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
    • bli fuktig eller rimete
      • muren har slått seg på innsida
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
    kople seg ut
    • gatelyset slo seg av
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
    lukkast
  • slå seg laus
    retteleg more seg
  • slå seg med
    bli med (til ein stad);
    slå følge
  • slå seg ned
    • setje seg
      • slå seg ned i sofaen
    • busetje seg
      • slå seg ned i byen
  • slå seg opp
    arbeide seg fram;
    lukkast
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
      kople seg inn
      • lyset har slått seg på
    • byrje med
      • slå seg på handel
  • slå seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • dei har slått seg til i landet
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gje noko eller nokon eit slag
      • ho slo til han
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • ranarar slo til mot kiosken i natt
    • hende plutseleg;
      inntreffe
      • det slo til med rekordvarme i helga
    • gjere noko på ein (uventa) flott måte
      • bassisten slo til med glitrande spel
    • akseptere eit tilbod;
      godta, seie ja
      • vi slo til og kjøpte båten
    • gå i oppfylling;
      bli som venta
      • spådomane har slått til
    • gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • avlinga slo til i år
  • slå under seg
    eigne til seg;
    ta makt over;
    leggje under seg
    • slå under seg store landområde
  • slå ut
    • knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
      • slå ut ei rute;
      • ho fekk slått ut ei tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • slå ut konkurrenten frå tevlinga
    • setje ut av spel
      • vere heilt slått ut av varmen
    • gjere ei brå rørsle utover
      • slå ut med armane;
      • visaren slo ut
    • gje positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få ei viss verknad;
      føre til
      • auka kostnader slår ut i høgare prisar
    • brått kome fram og vise seg
      • sjukdomen har slått ut igjen;
      • striden slo ut
    • tøme ut væske eller masse
      • slå ut mjølka
Artikkelside

oppløyst

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er delt i mindre einingar
    Døme
    • ei oppløyst gruppe
  2. som er blanda med eit anna stoff, særleg væske
    Døme
    • ha oppløyst gelatin i fromasjen
  3. som er avslutta
    Døme
    • eit oppløyst ekteskap

Faste uttrykk

  • vere oppløyst i tårer
    vere prega av langvarig gråt;
    vere forgråten
    • ho er fortvila og oppløyst i tårer
Artikkelside
Side 1 av 40