Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
18 treff
Bokmålsordboka
8
oppslagsord
uthus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
særlig
på gård: hus til husdyr, avling, redskaper
og lignende
;
til forskjell fra
våningshus
Artikkelside
bygg
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
bygge
Betydning og bruk
bygning, bru eller annen type konstruksjon som er under oppføring
Eksempel
arbeide på et
bygg
som etterledd i ord som
nybygg
råbygg
mindre hus, bu
Eksempel
bygget på tunet ble brukt til uthus
større bygning
Eksempel
et kommunalt bygg som rommer en rekke aktiviteter og funksjoner
som etterledd i ord som
administrasjonsbygg
boligbygg
industribygg
brukt som etterledd om del av bygning
for eksempel i
påbygg
tilbygg
Faste uttrykk
bygg og anlegg
virksomhet som omfatter oppføring, vedlikehold og ombygging av blant annet bygninger, veier og industrianlegg
Artikkelside
vedskjul
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
uthus til å ha
ved
(
1
I
, 2)
i
;
jamfør
skjul
(2)
Artikkelside
trev
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þref
Betydning og bruk
rom under taket i uthus
;
hjell
(2)
,
hems
,
lem
(
1
I
, 2)
Artikkelside
skåle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
skáli
Betydning og bruk
vedskjul
;
skur
(
3
III)
gang inne i uthus
;
bislag
,
sval
(
1
I)
om norrøne forhold
: hus med hall eller stor stue (til fest og større samlinger)
som etterledd i ord som
gildeskåle
Artikkelside
driftsbygning
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
større uthus for husdyr, avling, fôr og maskiner på en gård
bygning der det foregår industriell produksjon
;
til forskjell fra
administrasjonsbygning
Artikkelside
beboelseshus
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Uttale
beboˊelseshus
Opphav
av
bebo
Betydning og bruk
hus til å bo i
Eksempel
uthus og beboelseshus
Artikkelside
skur
3
III
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
norrønt
skúr
‘hinne om mandelkjerne’
Betydning og bruk
mindre uthus
eller
tilbygg
;
skjul
(2)
Eksempel
syklene står i skuret
som etterledd i ord som
busskur
leskur
Artikkelside
Nynorskordboka
10
oppslagsord
uthus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hus utanom bustadhus (særleg på gard)
Artikkelside
skot
,
skott
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skot
Tyding og bruk
det å skyte
;
avfyring av eit
prosjektil
Døme
skyte
skot
på
skot
;
dei høyrde eit
skot
som etterledd i ord som
børseskot
pistolskot
varselskot
prosjektil
frå eit skytevåpen
;
kule
(
1
I
, 3)
Døme
ha to
skot
att
;
skyte med skarpe
skot
;
løyse eit
skot
stode som gjer det mogleg å skyte
Døme
få
skot
på haren
kast, slag eller spark av ein ball mot mål
Døme
skotet
gjekk i mål
;
ho hadde fleire gode
skot
på mål
det å brått ta eit bilete med kamera
Døme
fyre av eit skot med kamera
injeksjon med narkotisk stoff
Døme
setje eit skot med heroin
det at noko skyt fram
Døme
det er
skot
i treet
plantedel som skyt fram frå ein knopp
;
renning
(
3
III)
Døme
om våren skyt plantene nye
skot
tilbygg til eit hus
;
sval
(
1
I)
;
(enkelt) frittståande uthus
brukt som etterledd i samansetningar: noko som er lagt til
i ord som
garnskot
innskot
samanskot
tilskot
Faste uttrykk
i skotet
sterkt etterspurd
;
populær
tida da visesong var i skotet
siste skot på stamma
siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
sitje som eit skot
passe perfekt
;
vere ein fulltreffar
dressen sit som eit skot
;
musikken sat som eit skot
skot i blinde
lite gjennomtenkt forsøk
;
planlaust tiltak
som eit skot
svært fort (og brått)
;
lynraskt
ho fauk som eit skot ned trappa
Artikkelside
vedskjul
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
uthus til å ha
ved
(
1
I
, 2)
i
;
jamfør
skjul
(2)
Artikkelside
trev
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þref
Tyding og bruk
rom under taket i uthus
;
hjell
(2)
,
hems
,
lem
(
1
I
, 2)
Artikkelside
skukk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
norrønt
skukka
‘rukke, bukt’
Tyding og bruk
loft
(2)
(av lause bord) i uthus
Artikkelside
skåle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skáli
Tyding og bruk
vedskjul
;
skjå
(
1
I)
,
skur
(
4
IV)
gang inne i uthus
;
bislag
,
sval
(
1
I)
om norrøne forhold: hus med hall eller stor stove (til fest og større samlingar)
som etterledd i ord som
gildeskåle
Artikkelside
revle
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i uthus: golv av lause plankar
;
trev
Artikkelside
utedo
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
do i uthus
eller
som eige hus
Artikkelside
driftsbygning
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
større uthus for husdyr, avling, fôr og maskinar på ein gard
bygning der produksjonen til ei industriverksemd går føre seg
;
til skilnad frå
administrasjonsbygning
Artikkelside
skur
4
IV
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
norrønt
skúr
‘hinne kring mandelkjernen’
Tyding og bruk
mindre uthus
eller
tilbygg til hus
;
skjul
(2)
,
skjå
(
1
I)
Døme
uthuset var berre eit skur
som etterledd i ord som
busskur
leskur
Artikkelside