Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

unnfange

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk empfangen ‘motta’

Betydning og bruk

  1. gi liv til;
    danne ved befruktning
    Eksempel
    • hun unnfanget barnet på reisen;
    • barnet ble unnfanget på reisen
  2. i overført betydning: få inspirasjon til å skape eller forme noe, særlig en idé eller plan
    Eksempel
    • da unnfanget kunstneren ideen til sitt storverk
Artikkelside

unnfangelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å unnfange (1);
    Eksempel
    • unnfangelsen av et barn
  2. i overført betydning: det å få inspirasjon til å skape eller forme noe, særlig en idé eller plan
    Eksempel
    • unnfangelsen av ideen;
    • unnfangelsen av internett
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

unnfange

unnfanga

verb

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tysk empfangen ‘motta’

Tyding og bruk

  1. gje liv til;
    danne ved befrukting
    Døme
    • dei unnfanga den fyrste dottera om sommaren;
    • barnet vart unnfanga i februar
  2. i overført tyding: få inspirasjon til å skape eller forme noko, særleg ein idé eller plan
    Døme
    • ideen vart unnfanga på årsmøtet;
    • verka var unnfanga i einsemd
Artikkelside

unnfanging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å unnfange (1);
    Døme
    • unnfanging av barn
  2. i overført tyding: det å få inspirasjon til å skape eller forme noko, særleg ein idé eller plan
    Døme
    • unnfanginga av ideen;
    • unnfanginga av kunstverket
Artikkelside