Avansert søk

266 treff

Bokmålsordboka 126 oppslagsord

underviser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gir undervisning;
lærer

undervise

verb

Opphav

etter lavtysk ‘vise til rette’

Betydning og bruk

formidle kunnskap til;
lære
Eksempel
  • undervise i fransk

høgskolelektor, høyskolelektor

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lærer med mastergrad eller tilsvarende som underviser ved en høgskole;

timelærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lærer som ikke er fast ansatt, men som underviser et visst antall timer

søndagsskolelærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som underviser på en søndagsskole

kunstskole

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skole som underviser i kunst (2)
  2. retning innenfor en kunstart;

sanglærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som underviser i sang

mentor

substantiv hankjønn

Uttale

menˊtor, i flertall menˊtorer eller mentoˊrer

Opphav

etter gresk Mentor, navnet på Odyssevs’ venn, som var rådgiver for hans sønn

Betydning og bruk

(eldre og) erfaren person som underviser, rettleder og gir råd;

spillelærer, spellelærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som underviser i musikk

huslærer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold: lærer som underviser barna i en familie hjemme hos dem

Nynorskordboka 140 oppslagsord

undervisar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som underviser;
lærar

undervise

undervisa

verb

Opphav

frå lågtysk ‘vise til rette’

Tyding og bruk

gje kunnskap til;
lære
Døme
  • undervise elevane;
  • undervise i fysikk

timelærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærar som ikkje er fast tilsett, men som underviser eit visst antal timar

søndagsskulelærar, søndagsskolelærar, sundagsskulelærar, sundagsskolelærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som underviser på ein søndagsskule

teikneskule, teikneskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skule der ein underviser i teikning (1)

norsklærar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærar som underviser i faget norsk

høgskulelektor, høgskolelektor

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lærar med mastergrad eller tilsvarande som underviser ved ein høgskule;

prosektor

substantiv hankjønn

Uttale

prosekˊtor, i fleirtal prosekˊtorar eller  prosektoˊrar

Opphav

av mellomalderlatin prosecare ‘skjere opp’

Tyding og bruk

universitets- eller høgskulelærar som underviser i anatomi eller patologi

kunstskule, kunstskole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skule som underviser i kunst (2)
  2. retning innanfor ei kunstnart;

fagkrins

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dei faga som ein har studert eller underviser i;
Døme
  • ha fagkrinsen norsk, tysk og historie