Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 22 oppslagsord

unødvendig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke trengs, ikke er nødvendig
Eksempel
  • unødvendige tiltak;
  • det er unødvendig å låse døra
Artikkelside

overflødig

adjektiv

Opphav

fra lavtysk; jamfør overflod

Betydning og bruk

  1. som det er mer enn nok av;
    som det er for mye av;
    Eksempel
    • bli kvitt overflødige kilo
  2. som det ikke er behov for;
    unødvendig, unyttig
    Eksempel
    • føle seg overflødig
Artikkelside

nyresteinknuser, nyrestenknuser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

apparat som knuser nyrestein ved ultralyd slik at operasjon blir unødvendig
Artikkelside

trenge

verb

Opphav

av trang (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hun forsøkte å trenge inn i det vanskelige stoffet;
    • trenge inn i jungelen;
    • hun trengte på for å komme seg fram;
    • han trengte motstanderne opp i et hjørne;
    • han ville ikke trenge seg innpå henne – han ville ikke være innpåsliten ; jamfør påtrengende;
    • de trengte seg sammen om vinneren
  2. behøve, ha behov for
    Eksempel
    • barn trenger melk;
    • jeg kan trenge (til) litt hjelp;
    • de trenger ikke å bry seg – de bør ikke blande seg opp i (det);
    • det trengs ikke – det er unødvendig; jamfør trenges
Artikkelside

hemmelighetskremmeri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

overdreven, unødvendig hemmeligholdelse
Artikkelside

holdningskampanje

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kampanje (1) for å overbevise eller overtale folk til å gå inn for et visst syn
Eksempel
  • starte en holdningskampanje mot unødvendig bilkjøring
Artikkelside

lade 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt hlaða, hlaði; jamfør lade (2

Betydning og bruk

bygning eller rom til å lagre høy, korn og lignende i;

Faste uttrykk

  • samle i lader
    eie unødvendig mye;
    kare til seg
Artikkelside

samle i lader

Betydning og bruk

eie unødvendig mye;
kare til seg;
Se: lade, samle
Artikkelside

smør

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt smjor, smør

Betydning og bruk

  1. fettstoff som blir utskilt av fløte ved kjerning
    Eksempel
    • fjellsmør, meierismør;
    • smøre tykt med smør på brødet;
    • spise fisk med smeltet smør på;
    • jammen sa jeg smør! – nei, tvert imot

Faste uttrykk

  • blid som smør
    smørblid
  • smør på flesk
    unødvendig mye;
    dobbelt opp
Artikkelside

smør på flesk

Betydning og bruk

unødvendig mye;
dobbelt opp;
Se: flesk
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

unødvendig

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje trengst;
ikkje naudsynt, uturvande
Døme
  • unødvendige åtgjerder;
  • det er unødvendig å låse
Artikkelside

overflødig

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; jamfør overflod

Tyding og bruk

  1. som det er meir enn nok av;
    som det er for mykje av;
    Døme
    • bli kvitt overflødige kilo
  2. som det ikkje er trong for;
    unyttig, unødvendig, uturvande
    Døme
    • kjenne seg overflødig
Artikkelside

flesk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flesk; truleg samanheng med flis (1 , opphavleg ‘noko avskore’

Tyding og bruk

  1. feittlag på dyr eller person
    Døme
    • steikt flesk;
    • skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta

Faste uttrykk

  • koste flesk
    koste mykje;
    vere dyr
  • selje flesk
    ha underkjolen hengande nedanfor skjørte- eller kjolekanten
  • sitje på flesket
    ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp
Artikkelside

samle i ladar

Tyding og bruk

eige unødvendig mykje;
kare til seg;
Sjå: lade
Artikkelside

lade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlaða, hlaði; jamfør lade (2

Tyding og bruk

bygning eller rom til å lagre høy, korn og liknande i;

Faste uttrykk

  • samle i ladar
    eige unødvendig mykje;
    kare til seg
Artikkelside

smør

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt smjǫr, smør

Tyding og bruk

  1. næringsmiddel som ein lagar med å kinne fløyte (av kumjølk)
    Døme
    • fjellsmør;
    • meierismør;
    • leggje tjukt med smør på brødet;
    • ete fisk med smelta smør
    • i utrop:
      • jammen sa eg smør! – tvert imot!
  3. før: smør (1) nytta som verdimål i landskyldrekning o a

Faste uttrykk

  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp
Artikkelside

bekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bekkr

Tyding og bruk

  1. lite far (2, 2) av naturleg strøymande vatn;
    til skilnad frå elv (1 og å (2
    Døme
    • ein sildrande bekk;
    • ein bekk med sjøaure
  2. liten straum av vatn eller væte
    Døme
    • bekker av smeltevatn;
    • vassbytta lak, så det rann bekker bortover golvet

Faste uttrykk

  • gå over bekken etter vatn
    fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved;
    løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
  • mange bekker små gjer ei stor å
    mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig;
    kvart tilskot hjelper
Artikkelside

smør på flesk

Tyding og bruk

unødvendig mykje;
dobbelt opp;
Sjå: flesk
Artikkelside

gå over bekken etter vatn

Tyding og bruk

fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved;
løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte;
Sjå: bekk
Artikkelside

uturvande

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje trengst;
Døme
  • uturvande opplysningar;
  • det er uturvande å spørje
Artikkelside
Side 1 av 3