Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

unødvendig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke trengs;
som ikke er nødvendig
Eksempel
  • unødvendige tiltak;
  • det er unødvendig å låse døra
Artikkelside

utrengsmål

substantiv intetkjønn

Opphav

av u- (2 og trengsmål

Faste uttrykk

  • i utrengsmål
    når det er unødvendig;
    i utide, uten grunn
    • hun er ikke en som klager i utrengsmål
Artikkelside

tvære

verb

Opphav

beslektet med tvare

Faste uttrykk

  • tvære ut
    tøye eller forlenge unødvendig;
    jamfør uttvære
    • tvære ut handlingen i filmen
Artikkelside

smør

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt smjor, smør

Betydning og bruk

  1. fettstoff som blir utskilt av fløte ved kjerning
    Eksempel
    • en pakke smør;
    • smøre tykt med smør på brødet;
    • spise fisk med smeltet smør på

Faste uttrykk

  • blid som smør
  • ha/tjene til smør på brødet
    ha stor nok inntekt til å klare seg
    • rederne har til smør på brødet;
    • hun vil tjene til smør på brødet i den nye jobben
  • jommen/jammen/jaggu sa jeg smør!
    nei, tvert imot
  • smør på flesk
    unødvendig mye;
    dobbelt opp
Artikkelside

lade 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

norrønt hlaða, hlaði; jamfør lade (2

Betydning og bruk

bygning eller rom til å lagre høy, korn og lignende i;

Faste uttrykk

  • samle i lader
    eie unødvendig mye;
    kare til seg
Artikkelside

flesk

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt flesk; trolig beslektet med flis (1 , opprinnelig ‘noe avskåret’

Betydning og bruk

  1. fettlag på dyr eller person
    Eksempel
    • erter, kjøtt og flesk;
    • handle billig flesk

Faste uttrykk

  • koste flesk
    koste mye;
    være dyr
  • selge flesk
    ha underskjørtet hengende synlig nedenfor skjørtekanten
  • sitte på flesket
    ha det godt selv, uten å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mye;
    dobbelt opp
Artikkelside

upåkrevd, upåkrevet

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er påkrevd;
overflødig, unødvendig
Eksempel
  • en upåkrevd undersøkelse
Artikkelside

i utrengsmål

Betydning og bruk

når det er unødvendig;
i utide, uten grunn;
Eksempel
  • hun er ikke en som klager i utrengsmål
Artikkelside

tvære ut

Betydning og bruk

tøye eller forlenge unødvendig;
jamfør uttvære;
Sjå: tvære
Eksempel
  • tvære ut handlingen i filmen
Artikkelside

samle i lader

Betydning og bruk

eie unødvendig mye;
kare til seg;
Sjå: lade, samle
Artikkelside

Nynorskordboka 15 oppslagsord

unødvendig

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje trengst;
ikkje naudsynt;
uturvande
Døme
  • unødvendige åtgjerder;
  • det er unødvendig å låse døra
Artikkelside

smør

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt smjǫr, smør

Tyding og bruk

  1. næringsmiddel som ein lagar med å kinne fløyte (av kumjølk)
    Døme
    • fjellsmør;
    • meierismør;
    • leggje tjukt med smør på brødet;
    • ete fisk med smelta smør
    • i utrop:
      • jammen sa eg smør! – tvert imot!
  3. før: smør (1) nytta som verdimål i landskyldrekning o a

Faste uttrykk

  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp
Artikkelside

lade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlaða, hlaði; jamfør lade (2

Tyding og bruk

bygning eller rom til å lagre høy, korn og liknande i;

Faste uttrykk

  • samle i ladar
    eige unødvendig mykje;
    kare til seg
Artikkelside

flesk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flesk; truleg samanheng med flis (1 , opphavleg ‘noko avskore’

Tyding og bruk

  1. feittlag på dyr eller person
    Døme
    • steikt flesk;
    • skjer kjøt og flesk i skiver og legg dei lagvis i gryta

Faste uttrykk

  • koste flesk
    koste mykje;
    vere dyr
  • selje flesk
    ha underkjolen hengande nedanfor skjørte- eller kjolekanten
  • sitje på flesket
    ha det godt sjølv, utan å bry seg om andre
  • smør på flesk
    unødvendig mykje;
    dobbelt opp
Artikkelside

bekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bekkr

Tyding og bruk

  1. lite far (2, 2) av naturleg strøymande vatn;
    til skilnad frå elv (1 og å (2
    Døme
    • ein sildrande bekk;
    • ein bekk med sjøaure
  2. liten straum av vatn eller væte
    Døme
    • bekker av smeltevatn;
    • vassbytta lak, så det rann bekker bortover golvet

Faste uttrykk

  • gå over bekken etter vatn
    fare langt av stad etter noko som er å finne nær ved;
    løyse eit problem på ein unødvendig tungvinn måte
  • mange bekker små gjer ei stor å
    mange små bidrag kan til saman bli til noko stort eller viktig;
    kvart tilskot hjelper
Artikkelside

unødig

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er naudsynleg eller nyttig (og som ein dermed bør unngå);
unødvendig, overflødig, grunnlaus
Døme
  • unødige gnissingar;
  • utsetje dyr for unødig liding;
  • ta unødige sjansar
  • brukt som adverb:
    • vere unødig streng
Artikkelside

svartsyn

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

trist, pessimistisk syn
Døme
  • utspelet spreier unødvendig svartsyn
Artikkelside

tarvlaus

adjektiv

Opphav

norrønt þarflauss

Tyding og bruk

Døme
  • tarvlaus dryging
Artikkelside

samle i ladar

Tyding og bruk

eige unødvendig mykje;
kare til seg;
Sjå: lade
Artikkelside

smør på flesk

Tyding og bruk

unødvendig mykje;
dobbelt opp;
Sjå: flesk, smør
Artikkelside
Side 1 av 3