Avansert søk

16 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

unødig

adjektiv

Uttale

også unøˊdi

Betydning og bruk

Eksempel
  • unødig engstelse

knipe 2

verb

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • knipe seg i armen;
    • knipe av veken på et lys
  2. gripe eller ta raskt
    Eksempel
    • katten knep en mus;
    • bli knepet i nasking;
    • knipe seieren
  3. klemme, presse
    Eksempel
    • knipe sammen munnen;
    • knipe seg foran konkurrentene
  4. holde hardt;
    være vanskelig
    Eksempel
    • det kniper med kontanter;
    • det knep med å bli ferdig i tide
  5. spare unødig
    Eksempel
    • knipe på maten

gå over bekken etter vann

Betydning og bruk

gå langt bort etter noe som er nær ved;
løse et problem unødig tungvint;
Se: bekk

ta sorgene på forskudd

Betydning og bruk

bekymre seg for konsekvensene av et negativt utfall før en vet hva utfallet blir;
bekymre seg unødig;
Eksempel
  • det er ingen vits i å ta sorgene på forskudd

engste seg

Betydning og bruk

være redd og urolig;
bekymre seg;
Se: engste
Eksempel
  • engste seg for krig;
  • engste seg unødig;
  • han engster seg for å fly;
  • de engstet seg for at noe skulle gå galt

unngå

verb

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk entgehen

Betydning og bruk

  1. slippe unna
    Eksempel
    • han unngår ikke å bli smittet
  2. forsøke å slippe unna
    Eksempel
    • unngå unødig snakk i korridoren!
    • de unngår hverandrede holder seg borte fra hverandre

forskudd, forskott 2

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. betaling på forhånd;
    forhåndsytelse
    Eksempel
    • be om et lite forskudd på lønnen
  2. på forhånd
    Eksempel
    • betale på forskudd

Faste uttrykk

  • ta seieren på forskudd
    erklære seg som vinner før kamp eller konkurranse er over
    • selv om de er det klart beste laget, kan de ikke ta seieren på forskudd
  • ta sorgene på forskudd
    bekymre seg for konsekvensene av et negativt utfall før en vet hva utfallet blir;
    bekymre seg unødig
    • det er ingen vits i å ta sorgene på forskudd

engste

verb

Opphav

fra lavtysk; av angst

Faste uttrykk

  • engste seg
    være redd og urolig;
    bekymre seg
    • engste seg for krig;
    • engste seg unødig;
    • han engster seg for å fly;
    • de engstet seg for at noe skulle gå galt

bekk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bekkr

Betydning og bruk

  1. lite løp (6) av naturlig strømmende vann;
    til forskjell fra elv (1 og å (2
    Eksempel
    • en sildrende bekk;
    • bekken klukker
  2. liten strøm av vann eller væske
    Eksempel
    • det rant bekker av vann bortover gulvet;
    • bekker av blod

Faste uttrykk

  • gå over bekken etter vann
    gå langt bort etter noe som er nær ved; løse et problem unødig tungvint
  • mange bekker små gjør en stor å
    mange små bidrag kan til sammen bli til noe stort eller viktig;
    hvert tilskudd hjelper

barbarisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. mangel på kultur og sivilisasjon;
    Eksempel
    • kampen mot barbarisme
  2. avvikende språklig uttrykk, særlig om unødig innblanding av fremmedord i morsmålet eller ord fra morsmålet i et fremmed språk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

unødig

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • unødige gnissingar;
  • vere unødig streng

ta sorgene på forskot

Tyding og bruk

uroe seg for konsekvensane av eit negativt utfall før ein veit kva utfallet blir;
uroe seg unødig;
Sjå: forskot
Døme
  • la oss ikkje ta sorgene på forskot

barbarisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. mangel på kultur og sivilisasjon;
  2. avvikande språkleg uttrykk, særleg om unødig innblanding av framandord i morsmålet eller ord frå morsmålet i eit framand språk

unngå

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. kome (seg) frå, sleppe (unna)
    Døme
    • unngå å bli råka;
    • unngå krigen
  2. halde seg frå, la vere (med)
    Døme
    • unngå unødig samtale!
    • eg kunne ikkje unngå å høyre alt;
    • dei unngår kvarandrelèt vere å møtast

forskot 2, forskott 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. betaling, yting på førehand
    Døme
    • forskot på løna;
    • betale forskot
  2. tidlegare tidspunkt enn det eigenlege eller fastsette;
    Døme
    • betale på forskot

Faste uttrykk

  • ta sigeren på forskot
    erklære seg som vinnar før tevlinga er over
    • sjølv om dei er gode, kan dei ikkje ta sigeren på forskot
  • ta sorgene på forskot
    uroe seg for konsekvensane av eit negativt utfall før ein veit kva utfallet blir;
    uroe seg unødig
    • la oss ikkje ta sorgene på forskot