Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

ubehjelpelig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke greier seg selv;
Eksempel
  • være gammel og ubehjelpelig
  • brukt som adverb:
    • uttrykke seg ubehjelpelig

teoretiker

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; jamfør teoretisk

Betydning og bruk

  1. person som gransker, kjenner godt til eller er opptatt av teori
    Eksempel
    • han er teoretikeren i partiet
  2. person som utvikler teorier innenfor vitenskap eller politikk;
    Eksempel
    • en sentral teoretiker innenfor moderne sosiologi
  3. person med anlegg for tankevirksomhet og teori (2);
    til forskjell fra praktiker (2)
    Eksempel
    • en ubehjelpelig teoretiker;
    • ha en god sammensetning av teoretikere og praktikere

ubehjelpelighet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å være ubehjelpelig;
hjelpeløs og klossete opptreden
Eksempel
  • vi måtte le av ubehjelpeligheten deres

kløne 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av kløne (2

Betydning og bruk

klossete, ubehjelpelig person
Eksempel
  • være en kløne til å gå på ski

krøkke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av krykke eller utvidet form av kruk, ‘kroket person, reddhare’

Betydning og bruk

klønete, ubehjelpelig person
Eksempel
  • han er en krøkke på ski

krøkkete, krøkket

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en krøkkete setning

klønete, klønet

adjektiv

Betydning og bruk

som mangler dyktighet, eleganse og finesse;
Eksempel
  • være klønete;
  • et klønete og amatørmessig opplegg

gebrokken

adjektiv

Opphav

av tysk gebrochen ‘brutt’, perfektum partisipp av brechen ‘bryte, brekke’

Betydning og bruk

om uttale av fremmed språk: ukorrekt, ubehjelpelig, med aksent (4)
Eksempel
  • snakke gebrokkent norsk

kalvete, kalvet

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en kalvete måte å gå på

ubehjelpsom

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • han er det mest ubehjelpsomme jeg har sett

Nynorskordboka 0 oppslagsord