Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

tuste

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • fiskesnøret tustet seg

Nynorskordboka 6 oppslagsord

tuste 2

tusta

verb

Tyding og bruk

tulle i hop, fløkje, ugreie
Døme
  • tuste (i hop) garnet

tuste 3

tusta

verb

Tyding og bruk

treskje med tust (1

tuste 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei tuste av strå, hår, garn
  2. puslete og sein person (særleg kvinne)

tysje

tysja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þysja ‘ruse fram’; samanheng med tose (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det tys i høyet, krattet
  2. Døme
    • det tys med maur, folk

tusten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har tustar, tjafsete, dottete;
    Døme
    • tusten grasvokster;
    • tuste garn
  2. puslete og seinfør;
    tuslete, redusert;
    Døme
    • byrje å bli tusten (av seg)

fortusta

adjektiv

Opphav

av tuste (2

Tyding og bruk

forstøkt, forundra, dått med
Døme
  • bli ståande (reint) fortusta