Bokmålsordboka
tuste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tuste | tuster | tusta | har tusta | tust! |
| tustet | har tustet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tusta + substantiv | tusta + substantiv | den/det tusta + substantiv | tusta + substantiv | tustende |
| tustet + substantiv | tustet + substantiv | den/det tustede + substantiv | tustede + substantiv | |
| den/det tustete + substantiv | tustete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- fiskesnøret tustet seg