Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

turnus

substantiv hankjønn

Opphav

middelalderlatin; beslektet med tur (1

Betydning og bruk

fast rekkefølge, regelmessig veksling, for eksempel i arbeidstid eller plikter
Artikkelside

vaktordning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. ordning med vakter
  2. måte en vakttjeneste er ordnet på, turnus
Artikkelside

turnere 1

verb

Opphav

gjennom fransk, fra latin tornare ‘vende, dreie’; beslektet med tur (1 og turnus i betydning 3 jamfør norrønt turnera

Betydning og bruk

  1. svare (på en replikk) på en viss (elegant, snedig) måte
    Eksempel
    • turnere replikker med stort vidd
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

turnus

substantiv hankjønn

Opphav

mellomalderlatin; samanheng med tur (1

Tyding og bruk

fast rekkjefølgje, regelfast skifte, til dømes av plikter, tid eller stad innanfor eit arbeid
Artikkelside

turnere

turnera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin tornare ‘vende, dreie’, i tyding 1 jamfør norrønt turnera, i tyding 2 nylaging etter turné; samanheng med tur (1 og turnus

Tyding og bruk

  1. vere med i turnering
  2. reise på turné
    Døme
    • gruppa turnerer i Nord-Noreg
  3. forme (ein replikk), vende eller svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
    Døme
    • turnere svaret, replikken med stort vidd
  4. snu på eller meistre elegant
    Døme
    • turnere situasjonen
  5. Døme
    • det er fælt kor de turnerer
Artikkelside