Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
2 treff
Bokmålsordboka
1
oppslagsord
tuft
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
topt, tupt, tuft
;
samme opprinnelse som
tomt
Betydning og bruk
plass med (spor etter) gammel bebyggelse
Eksempel
arkeologene graver ut
tufter
fra bronsealderen
tomt
Artikkelside
Nynorskordboka
1
oppslagsord
tuft
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
topt, tupt, tuft
;
same opphav som
tomt
Tyding og bruk
stad der eit hus står, (byggje)grunn, tomt
Døme
hustuft
;
ein skal byggje på tufta og ikkje i lufta
stad der eit hus har stått
;
rest, spor etter gammal busetnad
Døme
sjå tuftene etter gamlehusa
;
grave ut tufter frå mellomalderen
om
eldre
forhold
: jordgolv i hus
;
(jord)golv under høy-
eller
kornstål
trakt
,
strøk
Døme
vere på gamle tufter
;
er du på desse tuftene?
grunnlag (som noko har stått på)
Døme
skipe eit nytt parti på tuftene av det gamle
Artikkelside