Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

tunge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tunga femininum, beslektet med latin lingva ‘tunge, språk’; jamfør lingvistikk i betydning 4 også forklart som norrønt þunga ‘tyngde, det som er tungt’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • rekke tunge til en;
    • smørbrød med tunge – for eksempel av storfe;
    • bite seg i tunga – uttrykk for at en har sagt noe en angrer;
    • som å stikke tunga ut av vinduet – lite givende, uinteressant;
    • ha en skarp, giftig tunge – sterkt ironiserende eller spydig måte å si noe på
    • arkaiserende:
      • dansk tunge – (norr dǫnsk tunga) fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  3. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen;
    • tunge i en pens – bevegelig skinnedel i sporveksler;
    • landtunge, bretunge, ildtunge, tiriltunge

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
  • holde tann for tunge
    tie
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som sladrer og lyver på en
  • tale i tunger
    under ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tungen på vektskålen
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
Artikkelside

tunge 2

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

flyndrefisken Solea solea
Artikkelside

ond

adjektiv

Opphav

samme opprinnelse som vond

Betydning og bruk

Eksempel
  • hun er tvers igjennom ond

Faste uttrykk

  • den onde
    djevelen
  • det onde øyet
    blikk som sies å ha kraft til å skade mennesker eller dyr
    • beskytte seg mot det onde øyet;
    • kaste det onde øyet på noen
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • være av det onde
    ha negative følger;
    være ødeleggende
    • ikke alle skilsmisser er av det onde
Artikkelside

lepe 2

verb

Betydning og bruk

henge ned i tunger eller fliker
Eksempel
  • skjørtet leper
Artikkelside

tungetale

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å tale i tunger
  2. diffus, mangetydig tale
Artikkelside

tungetaler

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som taler i tunger
Artikkelside

slikke

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. berøre med tunge, sleike
    Eksempel
    • slikke en tallerken;
    • slikke (på) frimerket;
    • katten slikker seg – renser seg med tunga;
    • slikke seg om munnen – også: uttrykk for at en har lyst på noe;
    • kua slikker salt;
    • slikke i seg;
    • slikke sol – sole seg, nyte sola
  2. bevege seg som tunger
    Eksempel
    • flammene slikket oppover veggen

Faste uttrykk

  • slikke sine sår
    også: prøve å komme til krefter igjen
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • (kunne ha) bite seg i tunga – til dømes med det same ein har sagt noko ein angrar
    • på eller av dyr, mellom anna som matrett:
      • torsketunge;
      • smørbrød med tunge – til dømes av storfe
    • om tunga som talereiskap:
      • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
      • ha skarp tunge;
      • tøyme tunga si;
      • vonde tunger (seier at …) – folk som sladrar og vil sverte ein
  2. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge;
    • dansk tunge – nordisk språk i mellomalderen
  3. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • bretunge;
    • eldtunge;
    • landtunge;
    • tiriltunge;
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pens – rørleg skjenedel i sporveksel;
    • tungene på bekaren;
    • tunga i kilenota
    • visar på vektskål
  4. flyndrefisken Solea solea

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passa på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad el. hovmod
  • tale i tunger
    under ekstase tale språk ein ikkje har lært
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjera ei sak
Artikkelside

lepe 2

lepa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av lepe (1

Tyding og bruk

henge i tunger eller flikar
Døme
  • skjørtet leper nedst
Artikkelside

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gammal vane er vond å vende;
    • det var ikkje vondt om pengar – det skorta ikkje på pengar
  2. (fysisk og psykisk) plagsam, pinefull, skadeleg;
    Døme
    • vond smak;
    • vonde netter;
    • au, det gjer vondt;
    • det var vondt å miste barnet;
    • ta det vonde med det gode
  3. Døme
    • ho vart vond på meg
  4. Døme
    • som substantiv:

Faste uttrykk

  • den vonde
    vondemannen, djevelen
  • ha vondt av
    tykkjer synd i
  • ha vondt i halsen
    vere sår i halsen, ha halsbetennelse
  • kaste vondt på
    setja (skadeleg) trolldom på (folk, dyr)
Artikkelside

tvitunga

adjektiv

Tyding og bruk

som taler med to tunger;
falsk i talen, tvimælt, sleisk
Artikkelside

tungetale

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tale i tunger; jamfør tunge (1, 2)
    Døme
    • pinsevenene har møte med tungetale
  2. diffus, mangtydig tale
    Døme
    • innlegget var rein tungetale
Artikkelside

tungete

adjektiv

Tyding og bruk

forma som ei tunge (1, 1);
som er utstyrt med tunger (I, særleg 3)
Døme
  • tungete ermelinning
Artikkelside

slikke

slikka

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • slikke (av) tallerkenen;
    • slikke seg om munnen – òg: vise at ein har lyst på noko;
    • slikke sol – nyte sola, sole seg
  2. tøye seg som tunger
    Døme
    • elden slikka oppover veggen
Artikkelside