Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
5 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

tukter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller institutsjon som straffer noen
Eksempel
  • en angrende tukter
Artikkelside

tukte

verb

Opphav

norrønt tykta; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. oppdra eller kontrollere ved hjelp av straff;
    Eksempel
    • tukte noen til lydighet
  2. vinne over;
    Eksempel
    • det norske fotballaget ble tuktet av det svenske
Artikkelside

tukt

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tykt; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. streng oppdragelse eller atferdsnorm fra forelder eller annen formynder;
    Eksempel
    • holde streng tukt;
    • bli holdt under kirkens tukt;
    • bøye seg for foreldrenes tukt
  2. tukt (1) med bruk av kroppslig straff
    Eksempel
    • bli utsatt for tukt;
    • på den tiden var det vanlig å praktisere tukt

Faste uttrykk

  • i tukt og ære
    på sømmelig vis
    • forsøke å leve i tukt og ære
  • ikke ta tukt
    ikke bli bedre eller lydigere av å bli straffet
  • med tukt å melde
    ærlig talt;
    når sant skal sies
    • med tukt å melde var det ganske kjedelig
Artikkelside

tuktemester

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person eller institusjon som straffer noen;
Eksempel
  • opptre som tuktemester
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

tukt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tykt; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. streng oppseding eller åtferdsnorm frå forelder eller annan formyndar;
    Døme
    • halde streng tukt;
    • følgje militær tukt
  2. tukt (1) med bruk av kroppsleg straff
    Døme
    • få tukt i barndomen;
    • før i tida var det vanlegare med tukt av uskikkelege barn

Faste uttrykk

  • i tukt og ære
    på sømeleg vis
    • leve i tukt og ære
  • ikkje ta tukt
    ikkje bli betre eller lydigare av å bli straffa
  • med tukt å melde
    ærleg tala;
    i sanning
    • med tukt å melde var filmen ganske keisam
Artikkelside