Bokmålsordboka
tukter
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tukter | tukteren | tuktere | tukterne |
Betydning og bruk
person eller institutsjon som straffer noen
Eksempel
- en angrende tukter
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tukter | tukteren | tuktere | tukterne |