Bokmålsordboka
tukter
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tukter | tukteren | tuktere | tukterne |
Betydning og bruk
person eller institutsjon som straffer noen
Eksempel
- en angrende tukter
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en tukter | tukteren | tuktere | tukterne |