Avansert søk

20 treff

Bokmålsordboka 0 oppslagsord

Nynorskordboka 20 oppslagsord

trenar

substantiv hankjønn

Opphav

av trene (2; jamfør engelsk trainer

Tyding og bruk

person som trener andre
Døme
  • laget manglar trenar

trene 1

trena

verb

Opphav

norrønt tréna; jamfør treen

Tyding og bruk

  1. bli hard og stiv som tre;
    Døme
    • kålstilken trenar
  2. særleg om gras: tørke og bli stivt;

trene 2

trena

verb

Opphav

av engelsk train

Tyding og bruk

  1. utvikle og øve opp (særleg sportslege) ferdigheiter og evner planmessig;
    jamfør trent
    Døme
    • ha ein hall å trene i;
    • trene opp muskulaturen;
    • trene på ski;
    • trene seg opp til å hugse årstal;
    • dei trener i lag;
    • han trente med landslaget;
    • ho trener for å bli betre i fotball
  2. vere trenar for
    Døme
    • han trener jentelaget to gonger i veka

skitrenar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trenar for skiløparar som driv med konkurranse

stall

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallr, opphavleg ‘stad der noko står’

Tyding og bruk

  1. hus eller rom for hestar
    Døme
    • ha fleire hestar på stallen;
    • fjøs og stall
  2. hus eller skur for vogner, syklar og liknande
  3. samling av trav- eller veddeløpshestar som ein person eller eit selskap eig
    Døme
    • ny siger til stall Nilsen
  4. idrettsfolk som høyrer til same klubb eller trenar med same treneren;
    underhaldningsartistar under same leiaren
    Døme
    • laget har mange unge spelarer i stallen;
    • den nye songstjerna i stallen til plateselskapet

volte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå italiensk volta ‘vending, gang’; opphavleg av latin volvere ‘snu’

Tyding og bruk

  1. i fekting: rask vending for å bøye unna for støyt
  2. stup med framlengs eller baklengs heilvending av kroppen
  3. i gymnastikk: sidelengs sprang over hest
  4. i dressurriding: det å styre ein hest i ring, til dømes med taum som ein trenar held i sentrum

Faste uttrykk

  • slå volte
    gjere rundkast

fyk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fyke

Tyding og bruk

  1. brå eller rask person
  2. Døme
    • det går i ein fyk og fei

Faste uttrykk

  • få fyken
    få sparken, avskil (2)
    • han fekk fyken som trenar for laget

trenarchampion

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

beste trenar i travsport;
jamfør champion (1)

få fyken

Tyding og bruk

få sparken, avskil (2);
Sjå: fyk
Døme
  • han fekk fyken som trenar for laget

PT

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting for personleg trenar

Tyding og bruk

personleg trenar
Døme
  • ho fekk hjelp av PT-en til å trene opp kjernemuskulaturen