Avansert søk

4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

torp

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þorp

Betydning og bruk

mest om norrøne forhold: liten gård, småbruk

tølper

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra lavtysk tørpel, tørpere, egentlig ‘landsbyboer’, beslektet med torp

Betydning og bruk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

torp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þorp

Tyding og bruk

  1. husmannsplass (utan jord);
    liten gard, småbruk
    Døme
    • torp og tun
    • dårleg, ringt hus
      • han har berre eit torp å bu i
  2. samling av små og ringe hus;
    liten tettstad
  3. flokk, hop (særleg av ringe folk);
    rampeflokk

torpe

torpa

verb

Opphav

av torp

Tyding og bruk

refleksivt:

Faste uttrykk

  • torpe seg
    flokke seg