Avansert søk

12 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

tolk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tulkr, gjennom lavtysk; fra slavisk

Betydning og bruk

  1. person som har som yrke å oversette;
    person som muntlig oversetter fra ett språk til ett eller flere andre
    Eksempel
    • opptre som tolk;
    • være ansatt som tolk i FN;
    • simultantolk
  2. Eksempel
    • gjøre seg til tolk for noe(n)

tolke

verb

Betydning og bruk

  1. oversette muntlig
    Eksempel
    • tolke til samisk
  2. forklare, utlegge innholdet, betydningen av
    Eksempel
    • tolke dikt;
    • en tale som kan tolkes i mange retninger;
    • hvordan skal jeg tolke dette?
  3. gi uttrykk for
    Eksempel
    • tolke sine følelser
  4. Eksempel
    • hun tolket Brahms’ romanser med stor innlevelse

norsktalende

adjektiv

Betydning og bruk

som kan snakke norsk
Eksempel
  • en norsktalende tolk

interpret

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av interpres ‘mellommann, tolk’; jamfør interpretere

Betydning og bruk

simultantolk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

tolk som oversetter en tale eller lignende samtidig med at den blir holdt

Nynorskordboka 7 oppslagsord

tolk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tulkr, gjennom lågtysk; frå slavisk

Tyding og bruk

  1. person som set om (og gjev att) tale frå eit språk til eit anna
    Døme
    • vere, opptre som tolk;
    • bli tilsett som tolk
  2. Døme
    • gjere seg til tolk for det alle tenkjer

tolke

tolka

verb

Opphav

norrønt tulka; lågtysk tolken

Tyding og bruk

  1. omsetje munnleg
    Døme
    • tolke til samisk
  2. forklare, greie ut, gjere forståeleg meininga, innhaldet av
    Døme
    • mistolke;
    • tolke dikt
    • oppfatte
      • talen vart tolka som støtte til framlegget
    • målbere, gje uttrykk for;
      framføre (2
      • tolke kjenslene sine;
      • ho tolka Grieg vakkert;
      • tolke ei teaterrolle

interpret

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av interpres ‘mellommann, tolk’; jamfør interpretere

Tyding og bruk

tolkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tulkari m ‘tolk’

Tyding og bruk

person som driv med tolking (2);
Døme
  • bibeltolkar

simultantolk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tolk som driv med simultanomsetjing

norsktalande

adjektiv

Tyding og bruk

som kan snakke norsk
Døme
  • ein norsktalande tolk

frilanse

frilansa

verb

Tyding og bruk

drive som frilansar
Døme
  • frilanse som tolk