Nynorskordboka
interpretere
interpretera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å interpreteraå interpretere | interpreterer | interpreterte | har interpretert | interpreter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| interpretert + substantiv | interpretert + substantiv | den/det interpreterte + substantiv | interpreterte + substantiv | interpreterande |
Opphav
av latin interpretari ‘forklare, tolke’Tyding og bruk
tolke, forklare
Døme
- korleis skal ein interpretere rollefigurane?