Nynorskordboka
tolk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein tolk | tolken | tolkar | tolkane |
Opphav
norrønt tulkr; gjennom lågtysk frå slaviskTyding og bruk
person som set om og gjev att tale frå eit språk til eit anna
Døme
- opptre som tolk;
- bli tilsett som tolk
- som etterledd i ord som
- simultantolk