Avansert søk

1461 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

til dømes

Betydning og bruk

for å nevne et døme;
for eksempel;
forkortet t.d.;
Se: døme

døme

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt dǿmi, av dømme

Betydning og bruk

et enkelt tilfelle som illustrerer en allmenn regel, representerer en gruppe eller lignende;
Eksempel
  • gi døme på noe;
  • et typisk døme

Faste uttrykk

  • til dømes
    for å nevne et døme;
    for eksempel;
    forkortet t.d.

t.d.

forkorting

Betydning og bruk

forkorting for til dømes

Nynorskordboka 1458 oppslagsord

til dømes

Tyding og bruk

for å nemne eit døme;
for eksempel;
forkorta t.d.;
Sjå: døme

søppelmat

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mat som er rekna å vere for skadeleg for helsa, til dømes feit, salt, søt, kalorihaldig og særs prosessert mat, ofte seld ferdig tillaga;
Døme
  • hamburgar, pommes frites, sjokolade og annan søppelmat;
  • han gomla i seg den herleg, feite søppelmaten

søylegang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gang (6) med søyler (1 på ei eller begge sider, til dømes som inngang til ein bygning eller mellom to bygningar;

søtsak

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lite godteri som til dømes sjokolade, sukkertøy eller lakris;
Døme
  • han er svak for søtsaker;
  • dei må kutte ned på søtsakene

sølje, sylje

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sylgja

Tyding og bruk

brosje, spenne (1, 3) eller smykke til å feste til dømes i halsen, på brystet eller på beltet
Døme
  • ei sølje av sølv til bunaden

søle 2

søla

verb

Tyding og bruk

  1. væte ut eller skitne til noko med noko vått og skite, til dømes vatn, gjørme eller liknande;
    Døme
    • no må du ikkje søle så fælt;
    • han søler med syltetøyet;
    • han sølte til dei reine kleda
  2. Døme
    • ho søler bort tida si;
    • han sølte vekk alle pengane sine;
    • dei sølte vekk heile livet sitt

skjelett i skapet

Tyding og bruk

noko ubehageleg, til dømes umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult;
Sjå: skjelett
Døme
  • leiaren hadde fleire skjelett i skapet

skjelett

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk; frå gresk skeleton (soma) ‘uttørka (kropp)'

Tyding og bruk

  1. system av knoklar hos virveldyr som stør kroppen, gjev han form og vernar indre organ;
    Døme
    • skjelettet vårt treng kalsium;
    • arkeologane grov fram fleire skjelett av husdyr
  2. ytre vernande lag av horn, kalk eller kitin hos virvellause dyr
  3. berande konstruksjon som noko er bygd opp rundt;
    stativ, ramme
    Døme
    • arbeidarane har allereie reist skjelettet til huset;
    • det er berre skjelettet att av tårnet
  4. grunndrag eller skjema som ei framstilling eller liknande er bygd på;
    Døme
    • skjelettet til artikkelen er klart

Faste uttrykk

  • skjelett i skapet
    noko ubehageleg, til dømes umoralsk eller kriminelt, frå fortida som ein vil halde skjult
    • leiaren hadde fleire skjelett i skapet

skjel

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt skel; samanheng med skilje (2

Tyding og bruk

  1. blautdyr som lever i vatn og er dekt av to skal som heng saman;
    Bivalvia
    Døme
    • skjel som blåskjel og kamskjel kan ein ete;
    • plukke skjel
  2. kvart av to skal på ein musling
    Døme
    • plukke skjel på stranda;
    • bedet var dekorert med skjel
  3. (tynn) plate av horn, bein eller kitin som dekkjer utsida på til dømes insekt, reptilar og fisk
  4. flatt flak på frø, stengel eller knopp på visse plantar;

Faste uttrykk

  • falle skjel frå auga til nokon
    innsjå korleis noko (ubehageleg) eigenleg er;
    sjå klart
    • nå skal skjela falle frå auga på politikarane;
    • det falt skjel frå auga deira

skisport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sport som ein driv på ski (1), til dømes langrenn, skihopping, slalåm og utfor