Avansert søk

84 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

telefon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; fra fransk av tele- og -fon

Betydning og bruk

  1. apparat til å overføre lyd eller tale over lengre avstander
    Eksempel
    • legge inn telefon;
    • det ringer i telefonen;
    • ta telefonen;
    • snakke i telefon;
    • felttelefon, hustelefon, mobiltelefon
  2. anlegg med ledningsnett og stasjoner for telefon (1), telefonanlegg
    Eksempel
    • bygda fikk strøm og telefon samtidig
  3. samtale i telefon (1), telefonsamtale
    Eksempel
    • ta en telefon til Tønsberg;
    • vente på en telefon;
    • det var en telefon mens du var utetelefonoppringning

gisseltaker, gisseltager

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som tar gissel for å tvinge gjennom krav
Eksempel
  • politiet forhandlet med gisseltakerne over telefon

telefonsalg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

salg via telefon

radio

substantiv hankjønn

Opphav

av latin radius ‘stråle’, opprinnelig kortord av radiostasjon, -telefon og så videre

Betydning og bruk

  1. overføring av lyd ved hjelp av radiobølger
  2. kringkasting av nyheter, musikk og lignende fra en kringkastingsstasjon;
    radioprogram, radiosending
    Eksempel
    • høre på radio
  3. Eksempel
    • slå på radioen;
    • hun våknet av at radioen slo seg på
  4. anlegg for sending og mottak av meldinger via radio (1);
    radiosender og -mottaker
    Eksempel
    • Bergen radio

telefonskrekk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

uvilje mot eller (sykelig) skrekk for å bruke telefon

telefonsvarer

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

innretning i tilknytning til telefon som automatisk gir og tar opp beskjeder når abonnenten ikke er til stede
Eksempel
  • automatisk telefonsvarer

telefonrør

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

del av telefon som inneholder mikrofon og høretelefon

krisetelefon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

betjent telefon som en kan ringe til for å få akutt hjelp i en livskrise

teksttelefon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

telefon for tale- og hørselshemmede der kommunikasjonen foregår skriftlig ved hjelp av en liten datamaskin med skjerm

telefonkø

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kø utenfor telefonkiosk;
tidligere: de som (stod på liste og) ventet for å få lagt inn telefon

Nynorskordboka 47 oppslagsord

telefon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå fransk; av tele- (1) og -fon (1

Tyding og bruk

  1. apparat til å ta imot og sende lyd eller tale over lengre avstandar;
    Døme
    • felttelefon;
    • hustelefon;
    • mobiltelefon;
    • leggje inn, få telefon;
    • det ringjer i telefonen;
    • telefonen ringjer;
    • ta telefonen;
    • snakke i telefonen
  2. anlegg med leidningsnett og stasjonar for overføring av lyd eller tale over lengre avstandar;
    Døme
    • trådlaus telefon;
    • staden hadde nyleg fått telefon
  3. samtale i telefon (1);
    Døme
    • ta, tinge, vente på ein telefon

radio

substantiv hankjønn

Opphav

av latin radius ‘stråle’; opphavleg kortord for radiostasjon, -telefon og så vidare

Tyding og bruk

  1. overføring av lyd med hjelp av radiobølgjer
  2. kringkasting (1) av nyhende, musikk og liknande frå ein kringkastingsstasjon;
    radioprogram, radiosending
    Døme
    • høyre på radio
  3. Døme
    • slå av radioen;
    • radioen på kjøkenet spelar Nitimen
  4. anlegg for sending og mottak av meldingar via radio (1);
    radiosendar og -mottakar
    Døme
    • Bergen radio

ringjetone, ringetone

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lyd frå ein telefon som blir oppringt
Døme
  • oppdatering av ringjetonar til mobiltelefonen

ringjevikar, ringevikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vikar som ein tilkallar via telefon

naudtelefon, nødtelefon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

telefon som kan brukast til å tilkalle hjelp i naudstilfelle
Døme
  • setje opp naudtelefonar langs ein fjellovergang

radiotelefon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trådlaus telefon;
Døme
  • ha radiotelefon i bilen

callgirl

substantiv hankjønn

Uttale

kåˊlgørl

Opphav

av engelsk call girl

Tyding og bruk

prostituert kvinne som gjer avtaler på telefon

callsenter

substantiv inkjekjønn

Uttale

kåˊlsenter

Opphav

av engelsk call centre ‘oppringingssenter’

Tyding og bruk

senter (2, 2) der dei tilsette arbeider med kundeservice, sal eller brukarstøtte på telefon

tilseie

tilseia

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. gjere naudsynt, krevje;
    tyde på
    Døme
    • alt tilseier at eg blir heime;
    • karakterane tilseier at du ikkje kjem inn på høgskulen
  2. gje melding til, varsle
    Døme
    • tilseie nokon på, per telefon

fasttelefon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

telefon med fast tilknyting til telenettet;
til skilnad frå mobiltelefon