Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
10 treff
Bokmålsordboka
6
oppslagsord
teisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
te-isˊme
Opphav
fra
fransk
;
av
gresk
theos
‘gud’
Betydning og bruk
filosofisk og religiøs oppfatning som regner med en personlig gud som står utenfor verden, men er aktiv i den likevel
;
motsatt
panteisme
Artikkelside
teistisk
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
te-isˊtisk
Betydning og bruk
som gjelder
teisme
Artikkelside
teist
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
te-isˊt
Betydning og bruk
tilhenger av
teisme
Artikkelside
polyteisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
polite-isˊme
Opphav
jamfør
poly-
og
teisme
Betydning og bruk
tro på flere guder
;
flerguderi
;
motsatt
monoteisme
Artikkelside
ateisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
ate-isˊme
Opphav
av
gresk
atheos
‘uten gud’
;
jamfør
teisme
Betydning og bruk
manglende tro på en gud eller guder
Artikkelside
monoteisme
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
monote-isˊme
Opphav
gjennom
fransk
,
fra
gresk
;
jamfør
mono-
og
teisme
Betydning og bruk
tro på en eneste, personlig gud
;
til forskjell fra
panteisme
og
polyteisme
Artikkelside
Nynorskordboka
4
oppslagsord
teisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
te-isˊme
Opphav
frå
fransk
av
;
gresk
theos
‘gud’
Tyding og bruk
filosofisk og religiøs oppfatning som reknar med at Gud eksisterer, og at det finst ein personleg gud opphøgd over og uavhengig av denne verda som han har skapt og stadig styrer
;
til skilnad frå
ateisme, panteisme
og
deisme
Artikkelside
monoteisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
monote-isˊme
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
gresk
;
jamfør
mono-
og
teisme
Tyding og bruk
tru på ein einaste, personleg gud
;
til skilnad frå
panteisme
og
polyteisme
Artikkelside
polyteisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
polite-isˊme
Opphav
jamfør
poly-
og
teisme
Tyding og bruk
tru på fleire gudar
;
fleirguderi
;
motsett
monoteisme
Artikkelside
ateisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
ate-isˊme
Opphav
av
gresk
atheos
‘utan gud’
;
jamfør
teisme
Tyding og bruk
manglande tru på ein gud eller gudar
Artikkelside