Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
315 treff

Bokmålsordboka 141 oppslagsord

te 2

verb

Opphav

norrønt tjá

Betydning og bruk

Eksempel
  • te fram noe

Faste uttrykk

  • te seg
    oppføre seg;
    opptre (3)
    • vite hvordan en skal te seg
Artikkelside

te 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk thee; fra (primært han-)kinesisk

Betydning og bruk

  1. tørkede blader av tebusken
  2. drikk laget ved å la te (1, 1) (eller tørkede blader fra andre planter) trekke i kokende vann
    Eksempel
    • en kopp te;
    • vil du ha svart eller grønn te?
  3. lett måltid med te (1, 2)
Artikkelside

teskje, teskei

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. liten skje, for eksempel til å røre i te eller kaffe med
  2. brukt som målenhet i matlaging: 5 ml;
    forkortet ts
    Eksempel
    • en teskje salt
  3. mengde som går i en teskje
    Eksempel
    • en liten teskje rømme
  4. i overført betydning: liten mengde;
    Eksempel
    • historien inneholdt en teskje humor mellom alt alvoret

Faste uttrykk

  • få inn med teskje
    måtte bli forklart noe svært utførlig for å forstå
  • gi inn med teskje
    måtte forklare noe svært utførlig for å bli forstått
Artikkelside

teselskap

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. selskap der det blir servert te (1, 2)
  2. i overført betydning med nektelse: brukt for å karakterisere en vanskelig situasjon
    Eksempel
    • krig er ikke noe teselskap;
    • nominasjonsprosessen var ikke et teselskap;
    • internasjonale forhandlinger er langt fra noe teselskap
Artikkelside

tevann, tevatn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

varmt vann til å trekke te i;
vann til å lage te av
Eksempel
  • sette over tevannet
Artikkelside

teservise

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

servise til å drikke te av
Eksempel
  • et kostbart teservise i porselen
Artikkelside

tebusk

substantiv hankjønn

tebuske

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

østasiatisk busk med flerårige blad som kan tørkes til te (1, 1);
Camellia sinensis
Artikkelside

tedeum

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin Te deum (laudamus) ‘(vi priser) deg, Gud’, første linje i en gammel kristen lovsang, trolig fra 400-tallet

Betydning og bruk

kristen lovsang
Artikkelside

folkelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller omfatter et folk;
    Eksempel
    • folkelig minnedag;
    • et folkelig opprør;
    • folkelig engasjement;
    • folkelig oppslutning
  2. som gjelder, fins hos eller er særmerkt for vanlige folk
    Eksempel
    • folkelig språk;
    • folkelige former
  3. som slår an hos vanlige folk;
    Eksempel
    • en folkelig politiker;
    • ha folkelig appell;
    • en folkelig omgangsmåte
  4. som er i tråd med rådende normer;
    Eksempel
    • te seg folkelig
Artikkelside

rollemønster

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

atferdsmønster som knytter seg til en rolle (1, 5);
vanemessig måte å te seg på
Eksempel
  • et tradisjonelt rollemønster
Artikkelside

Nynorskordboka 174 oppslagsord

te 2

verb

Opphav

norrønt tjá

Tyding og bruk

syne, vise, la sjå
Døme
  • dei tedde meg vegen

Faste uttrykk

  • te seg
    oppføre seg;
    opptre (3)
    • vite korleis ein skal te seg
Artikkelside

te 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom nederlandsk thee; frå (primært han)-kinesisk

Tyding og bruk

  1. tørka blad av tebusken
  2. drikk laga ved uttrekk av tørka teblad (eller av blad eller frukt frå andre planter)
    Døme
    • ein kopp med grøn te;
    • kinesisk te
  3. lett måltid med te (1, 2)
Artikkelside

krype

krypa

verb

Opphav

norrønt krjúpa

Tyding og bruk

  1. om dyr: flytte seg ved å dra seg fram med kroppen mot underlaget
    Døme
    • ormen kraup bortover
  2. om menneske: flytte seg på ein måte som minner om å krype (1);
    røre seg på alle fire;
    Døme
    • krype på alle fire;
    • krype gjennom vindauget;
    • ho er alt kropen i seng
  3. røre seg tungt og seint
    Døme
    • bilen kraup opp bakken;
    • temperaturen har krope oppover dei siste dagane
  4. om plante: vekse langsetter marka og samstundes slå rot
  5. dra seg saman;
    Døme
    • plagget kraup i vask;
    • krype saman i redsle
  6. te seg audmjukt;
    Døme
    • krype for sjefen
  7. ha ei ekkel kjensle;
    Døme
    • kjenne kor det kryp oppetter ryggen

Faste uttrykk

  • alt som kan krype og gå
    alle folk
    • alt som kunne krype og gå, var møtt fram
  • det er like godt å hoppe i det som å krype i det
    det er like godt å ta alt det utrivelege med ein gong som litt etter kvart
  • ein må lære å krype før ein kan gå
    ein må lære det mest grunnleggjande først
  • krype til krossen
    • audmykje seg ved å krype til krusifikset og gjere bot;
      angre seg
    • søkje hjelp som ein før har avvist
Artikkelside

sno seg

Tyding og bruk

Sjå: sno
  1. bevege seg i bukter og svingar;
    åle seg, snirkle seg
    Døme
    • vegen snor seg gjennom byen;
    • slangen snodde seg framover i vatnet
  2. te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
    Døme
    • dei veit å sno seg etter forholda;
    • ho snodde seg unna pliktene sine
Artikkelside

sno 3

verb

Tyding og bruk

bevege noko slik at det dreier seg;
flette, tvinne;
Døme
  • sno håret i ein topp;
  • han snodde på barten medan han snakka

Faste uttrykk

  • sno seg
    • bevege seg i bukter og svingar;
      åle seg, snirkle seg
      • vegen snor seg gjennom byen;
      • slangen snodde seg framover i vatnet
    • te seg smart og fleksibelt, ofte for å lure nokon
      • dei veit å sno seg etter forholda;
      • ho snodde seg unna pliktene sine
Artikkelside

snobbe nedover

Tyding og bruk

på ein tilgjord måte vere eller te seg som folk i lågare sosiale lag enn ein sjølv;
Sjå: snobbe
Døme
  • skulde avisa for å snobbe nedover
Artikkelside

snobbe

snobba

verb

Tyding og bruk

blære seg, vise seg
Døme
  • snobbe seg;
  • snobbe med noko

Faste uttrykk

  • snobbe nedover
    på ein tilgjord måte vere eller te seg som folk i lågare sosiale lag enn ein sjølv
    • skulde avisa for å snobbe nedover
Artikkelside

teskei

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. lita skei, til dømes til å røre i te eller kaffi med
  2. brukt som måleining i matlaging: 5 ml;
    forkorta ts
    Døme
    • ei teskei salt
  3. mengd som rømmest i ei teskei
    Døme
    • ei lita teskei med rømme
  4. i overført tyding: lita mengd;
    Døme
    • saka løyste seg med ei teskei diplomati

Faste uttrykk

  • få inn med teskei
    måtte bli forklart noko svært utførleg for å forstå
  • gje inn med teskei
    måtte forklare noko på ein nøyen og omstendeleg måte
Artikkelside

teselskap

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. selskap der det blir servert te (1, 2)
  2. i overført tyding med nekting: brukt for å karakterisere ein vanskeleg situasjon
    Døme
    • revolusjon er ikkje noko teselskap;
    • nominasjonsprosessen er ikkje eit teselskap;
    • internasjonale forhandlingar er langt frå noko teselskap
Artikkelside

tevatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

varmt vatn til å trekkje te i;
vatn til å lage te av
Døme
  • setje over tevatnet
Artikkelside